Senest i forrige uke kom det en ny vitenskapelig artikkel som slår fast sammenhengen mellom Alzheimer og søvn.

Amerikanske forskere har i denne studien studert 32 eldre personer og finner en sammenheng mellom dårlig søvnkvalitet og opphopning av plakk i hjernen, såkalt beta-amyloid. Dette vet forskerne er en nøkkelaktør til utvikling av Alzheimer.

En av forskerne bak studien er Matthew Walker, forsker ved Universitetet i California. Han har skrevet den internasjonale bestselgeren «Why we sleep», en bok om søvnens betydning for helsa vår.

Vi trenger mer kunnskap

Anders Fjell er en norsk hjerneforsker som ser på hjernen i et livsløpsperspektiv.

Han er opptatt av at vi må få større vitenskapelig støtte for hva søvnen betyr for hjernen.

Fjell mener at små eksperimentelle studier og populærvitenskapelige bøker, som den Walker har skrevet, har gitt mange som sliter med søvnen store bekymringer. Sannsynligvis helt uten grunn.

Forskergruppen hans driver et stort prosjekt kalt Lifebrain. Der forsker de blant annet på hjernehelse og søvn.

– Ut fra vår forskning ser det ikke ut som om at folk flest har noen grunn til å bekymre seg, sier han.

Høna eller egget?

Forskerne vet at sykdommer som rammer hjernen, som Alzheimer og Parkinson, er knyttet til dårligere søvnkvalitet. I flere eksperimenter hvor har de latt en gruppe mennesker eller dyr sove lite over lang tid. Da finner de at det blir flere av visse proteiner som vi vet er viktige ved Alzheimer sykdom.

Men de vet ikke noe om årsaksforholdet. Her er det fortsatt mye diskusjon i fagmiljøet, forteller Fjell.

– Er det søvnvanskene i seg selv som forårsaker sykdommen, eller er det motsatt? Er det kanskje sånn at det er folk som ikke har optimal hjernehelse som har problemer med å sove? spør Fjell.

Har studert mange tusen

I en studie publisert for seks år siden fulgte forskerne ved UiO rundt 150 personer over tid.

Deltakerne fylte ut spørreskjema om søvnvaner, hvor de blant annet ble spurt om hvor lenge de sov, hvor lenge det tok dem å sovne om kvelden og om de brukte sovepiller. Alle deltakerne ble hjerneskannet med MRI to ganger, med tre og et halvt års mellomrom.

Forskerne fant at deltakerne med søvnproblemer hadde en raskere reduksjon av hjernens volum i løpet av studiens forløp. Reduksjonen i hjernevolum var mer uttalt hos personer over 60 år. Denne studien skrev forskning.no om i 2014.

– Når vi undersøkte det samme i et utvalg på over 20 000 mennesker, finner vi også disse effektene. Men de er veldig beskjedne. Det betyr at effektene har nesten ingen betydning for hjernehelsen til hver enkelt av oss, mener Fjell.

Hippocampus er mindre

I Lifebrain-prosjektet har forskerne vært spesielt opptatt av den hjernestrukturen som kalles hippocampus. Denne er absolutt kritisk for hukommelse. Virker ikke hippocampus, vil hukommelsen din være nesten ikke-eksisterende. Hippocampus er også den delen av hjernen som er mest forandret ved Alzheimer.

Forskerne har delt over 20 000 deltakere i grupper, en som sover godt og en som ikke sover så godt. Da ser de noe interessant.

De som sov veldig lite, altså mindre enn fem timer hver natt, og de som sov mer enn ti timer hadde nemlig mindre hippocampus enn andre.

Denne sammenhengen er ganske stabil gjennom livet. Sammenhengen mellom søvn og tap av hippocampus er den samme for 20-åringer og 80-åringer.

Har de en underliggende sykdom?

Fjell synes det er interessant at det kun er det ekstreme som gir utslag, altså veldig mye eller veldig lite søvn som henger sammen med størrelsen på hippocampus.

– Disse dataene viser oss at for de aller fleste av oss, som sover noe midt imellom, er det ingen sammenheng mellom søvnlengde og størrelse på hippocampus.

– Det er også interessant at det å sove mye var minst like sterkt relatert til liten hippocampus som det å sove lite, mener hjerneforskeren.

Fjell og kollegene spekulerer på om det kan være at de som sover unormalt lite eller unormalt mye har en underliggende sykdom. Dette kan gjøre at de både har små hippocampus-volum – og at de sover dårlig.

Vil lage retningslinjer

Forskergruppen ved Universitetet i Oslo er nå godt i gang med en stor undersøkelse hvor de vil se på om det er sammenheng mellom søvnlengde og endringer i hjernen gjennom hele livet.

– Målet er å finne ut hvor mye vi må sove for at det ikke skal gå ut over hjernen, sier Fjell.

I 2015 publisert National Sleep Foundation i USA retningslinjer for hvor mye vi bør sove fra du er baby til du er gammel for å få en frisk kropp. Disse retningslinjene var basert på at søvneksperter kom fram til en enighet om hva som skulle anbefales.

– Vi ønsker å gjøre det samme for hjernehelsen, men mer direkte basert på empiri, sier Fjell.

Resultatene av denne studien er foreløpige ikke klare.

De fleste sover nok

Søvn har betydning, mener han. Men det betyr ikke at vi alle skal kjempe oss til å sove åtte timer hver natt, mener han.

– Det viktigste er å sove nok sånn at du føler deg uthvilt og føler at dagliglivet går bra. Om du sover fem timer og føler deg fin, er det nok ingen grunn til å bekymre seg. Jeg tror det er det ekstreme, begge veier, som henger sammen med dårligere hjernehelse, sier han.