De fleste studier viser at vi får dårligere søvnkvalitet og sover kortere når vi blir eldre. Men eldre opplever ikke selv at de får dårligere søvn, sier forsker.

De fleste studier viser at vi får dårligere søvnkvalitet og sover kortere når vi blir eldre. Men eldre opplever ikke selv at de får dårligere søvn, sier forsker.

Eldre sover bedre enn før, viser svensk studie

Svenske 70-åringer sover bedre på 2000-tallet enn deres jevnaldrende gjorde 30 år tidligere.

Det blir ofte hevdet at vi moderne mennesker sover dårligere, blant annet fordi lyset fra mobiltelefoner og PC-er ødelegger nattesøvnen for oss.

Men resultatet fra en ny doktorgradsavhandling gjort ved Gøteborgs universitet i Sverige tyder på at folk ikke nødvendigvis sov så mye bedre før.

Dobbelt så mye søvnproblemer

Psykologen Johan Skoog har tatt utgangspunkt i en befolkningsundersøkelse i Gøteborg.

Denne følger ulike grupper av 70-åringer som er født med 30 års mellomrom.

Forskerne har intervjuet og tatt ulike tester av dem for å få kunnskap om aldring og sykdommer og hvordan aldring endres over tid.

Resultatet hans viser at 70-åringen som ble undersøkt rundt år 2000 hadde bedre søvn enn de som var like gamle på 1970-tallet.

Den gang sov de kortere og rapporterte dobbelt så stor forekomst av søvnproblemer, finner han.

Søvnløse har høyere risiko for demens

Dette er veldig positivt, sier Skoog i en pressemelding fra Gøteborgs Universitet.

En annen del av doktorgraden hans har nemlig undersøkt om søvnforstyrrelser i 50- og 70-årsalderen er koblet til en økt risiko for å få demens senere i livet.

De med søvnproblemer hadde rundt 25 prosent høyere risiko for å utvikle demens senere i livet enn de som ikke hadde det samme problemet, viser studien.

Giftig avfallsstoff

Det er godt kjent i forskningen at dårlig søvn er en risikofaktor for demens.

I flere studier har forskere latt en gruppe mennesker eller dyr sove lite over lang tid. Da finner de ut at de som sover dårlig, får mer at et protein i hjernen som kalles beta-amyloid. Dette er et giftig avfallsstoff som er knyttet til utviklingen av demens. I denne artikkelen på forskning.no forklares denne prosessen.

Selv om sammenhengen mellom søvn og kognitive problemer som demens er slått fast, er det fortsatt mye forskerne ikke vet.

Forholdet mellom dårlig søvn og demens er komplekst, forklarte den norske hjerneforskeren Anders Fjell i en artikkel på forskning.no tidligere i år.

– Er det søvnvanskene i seg selv som forårsaker sykdommen eller er det motsatt? Er det kanskje sånn at det er folk som ikke har optimal hjernehelse som har problemer med å sove? spør han.

Det er fortsatt mye diskusjon om dette årsaksforholdet i fagmiljøet, forteller Fjell.

Trenger ikke så mye søvn?

De fleste studier viser at vi får dårligere søvnkvalitet og sover kortere når vi blir eldre.

Til eldre som bekymrer seg for at de sover for lite har Fjell positive nyheter.

Når forskerne gjør elektrofysiologiske målinger av hjernen under søvn, ser de riktignok at eldre i snitt sover kortere enn yngre og våkner mer på natten.

Men når de selv rapporterer om sin søvn ser det ikke ut som om de opplever at søvnen er dårligere enn hos yngre.

I snitt mener faktisk eldre at de er mindre trøtte om dagen enn yngre, forteller han.

Det virker som om eldre i snitt får den søvnen de trenger, mens yngre ikke får det.

En hypotese er at eldre ikke trenger så mye søvn.

Dette er det ikke full enighet om i vitenskapen, men det er en hel del som tyder på det, sier Fjell.

Har 70-åringene fått et bedre liv?

Johan Skoog skriver i sin avhandling at en mulig forklaring på at eldre sover bedre nå enn før, er at de generelt har fått bedre bedre livsvilkår.

Mange studier viser at den generelle helsen til eldre blir stadig bedre. Han tror at det samme gjelder søvnen. Men dette er lite undersøkt tidligere.

Det er mulig at det er overvurdert hvor stort problem søvnløshet er blant eldre, mener Skoog.

Kilde:

Johan Skoog: Sleep and cognition in old age: Birth cohort differences, dementia, and biomarkers of Alzheimer´s disease, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Gøteborg, november 2020

Powered by Labrador CMS