Er det lettere å hale en tilståelse ut av en søvnig person, enten den er sann eller ikke? (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)
Er det lettere å hale en tilståelse ut av en søvnig person, enten den er sann eller ikke? (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)

Mangel på søvn kan gi falske tilståelser

Du blir dårligere til å håndtere press når du ikke har fått en god natts søvn.

Publisert

Hvis du får lite søvn over lengre tid, er det mye som begynner å gå galt med kroppen. Du blir blant annet dårligere til å konsentrere deg, du kan få høyt blodtrykk, du blir tykkere og du kan utvikle hjertesykdommer.

Det er ikke snakk om mange uker uten søvn før folk begynner å få psykotiske episoder, hvor de hallusinerer og begynner å miste grepet om virkeligheten.

Søvnmangel kan også brukes som en avhørsteknikk, og amerikanske studier har vist at rundt 17 prosent av politiavhørene i USA foregår mellom midnatt og klokken åtte på morgenen, når folk vanligvis sover.

En amerikansk forskergruppe ville undersøke hvordan søvnmangel kan påvirke folk som blir presset til å tilstå noe de ikke har gjort.

Det viste seg at de søvnige forskningsdeltakerne var mye mer mottakelige for press, og de tilsto oftere enn de som hadde fått en god natts søvn.

Men hvordan klarte forskerne å få deltakerne til å tilstå noe de ikke har gjort?

Ikke trykk på escape!

Elisabeth Loftus ledet arbeidet med å få forsøkspersonene til å tilstå noe de ikke hadde gjort. Hun er en av verdens mest erfarne forskere innen hukommelse og falske minner. Hun er spesielt opptatt av hvor upålitelig hukommelsen egentlig er.

Forskerne satte opp et eksperiment for å teste forsøkspersonenes motstandskraft. 88 studenter var med på forsøket, og de visste ikke hva de skulle være med på.

Først skulle alle studentene utføre noen logiske dataoppgaver. Forsøkslederne fortalte dem at de ikke måtte trykke på escape-knappen på tastaturet under noen omstendigheter.

Dette ville ødelegge resultatene som ble hentet inn i løpet av oppgaveløsningen. Dette var en løgn, men forsøksdeltakerne måtte tro at escape-knappen var farlig.

Oppgavene i seg selv var ikke viktige, men escape-knappen er sentral i siste del av eksperimentet.

En uke senere skulle forsøkspersonene komme på kvelden og begynne et nytt sett med oppgaver. Escape-knappen skulle fortsatt ikke trykkes på under noen omstendigheter.

Men, etter at oppgavene var ferdige skulle forsøkspersonene bli igjen på laboratoriet, og studentene ble delt i to grupper. Den ene gruppen fikk en god natts søvn, mens den andre var våken gjennom natten.

Studentene ble overvåket av forsøkslederne så de ikke skulle sovne.

Falske beskyldninger

Morgenen etter ble alle forsøkspersonene fra begge grupper konfrontert av forsøkslederne.

Deltagerne ble anklaget for å ha trykket på escape-knappen én gang i løpet av oppgaven, og ble fortalt at de derfor hadde ødelagt resultatene fra eksperimentet.

De ble bedt om å undertegne en erklæring hvor de innrømte å ha trykket på knappen, enten de hadde gjort det eller ikke. Hvis de nektet å undertegne, ble de spurt en gang til.

Rundt 18 prosent av gruppen som hadde fått sove undertegnet den falske tilståelsen, etter kun et spørsmål.

Men hele 50 prosent av gruppen med søvnmangel valgte å undertegne umiddelbart.

Det kan selvfølgelig være at noen faktisk hadde trykket på escape-knappen, men forskerne tror det er usannsynlig at så mange gjorde det. Forsøkspersonene ble nemlig ofte minnet på at de ikke skulle trykke på knappen.

Knappen er helt øverst i venstre hjørnet på et tastatur,så forskerne tror det skal mye til for å komme borti den.

Forskerne tolker resultatene som et tegn på at søvnmangel bryter ned motstanden hos personer som blir forhindret i å sove.

De mener dette kan være farlig hvis man for eksempel avhører noen som ikke har sovet på en stund. Da kan kanskje den antatte gjerningsmannen ende opp med å innrømme noe han aldri har gjort.

Referanse:

Loftus mfl: Sleep deprivation and false confessions. PNAS; februar 2016. DOI: 10.1073/pnas.1521518113. Sammendrag.