Det finnes utallige studier som viser hvor dårlig det er for helsa på kort og lang sikt om du sover for lite.

Søvnen helbreder, forebygger og gjenoppbygger. Når vi er våkne, er organene i kroppen i stor aktivitet og det sliter på dem. Når vi sover, produserer kroppen ulike hormoner som er med på å bygge opp igjen hjernen og kroppen. Søvnen gjør godt for immunforsvaret, den holder blodkarene våre i form og blodtrykket stabilt.

Vi blir sure av å sove for lite, og kan få konsentrasjonsvansker. Søvnen er rett og slett en nødvendig pause.

Flere studier har pekt på at dårlig søvn kan være en årsak til fedme. Søvnmangel fører til at kroppen produserer hormoner som øker appetitten. En amerikansk studie viste at folk som sover i gjennomsnitt rundt åtte timer om natten er slankere enn folk som sover mindre.

En britisk undersøkelse av barn og voksne antyder at mindre enn fem timers søvn gir dobbelt så stor fare for overvekt. En studie ved University of California, Berkeley, slo fast at 35 timer uten søvn kan gjøre folk psykisk ustabile.

Litt mangel på søvn nå og da, eller mye en sjelden gang, går derimot helt fint. Litt stress som følge av søvnmangel kan faktisk gjøre kroppen litt sterkere, mener forsker Suresh Rattan fra Universitetet i Aarhus.

Tortur

Men hva skjer når vi ikke bare får for lite søvn, men ikke sover i det hele tatt?

Et kjent vitenskapelig eksperiment ble gjort på rotter ved University of Chicago i 1989. Dyrene fikk ikke lov til å sove på flere uker. Hver gang de lukket øynene, fikk de elektriske støt, eller de ble vippet over ende. Rottene ble voldsomt stresset.

Til tross for økt matinntak, gikk de ned i vekt. Kroppstemperaturen steg voldsomt. Dyrene døde i løpet av to til tre uker. Slike smertefulle dyreforsøk gjør ikke forskere i dag. Men å ta fra mennesker muligheten til å sove, er en kjent torturmetode, som fortsatt praktiseres i dagens verden.

• Les også: Søvnløshet truer fysisk og mental helse

Akkurat hvor lenge et menneske kan gå uten noe som helst søvn er vanskelig å svare på vitenskapelig, for det er ikke etisk forsvarlig å gjøre helseskadelige eksperimenter med folk. Det finnes imidlertid mennesker som lider av den sjeldne sykdommen dødelig familiær søvnløshet, og som er studert av forskere.

Sykdommen er arvelig, og når en person begynner å vise symptomer på søvnløshet, følger etter hvert hallusinasjoner, vekttap og demens før de dør.

Det best dokumenterte tilfellet av sykdommen er musikklæreren fra Chicago, Michael Corke. Hans skjebne er dokumentert i et BBC-program. Han sov godt frem til han fylte 40 år i 1991. Da fikk han søvnproblemer, og helsa ble stadig verre. Til slutt sov han ikke i det hele tatt. Sovemedisiner fungerte ikke.

Etter seks måneder helt uten søvn, døde Corke, 42 år gammel, på et sykehus.

Rekordforsøk

Folk som ikke lider av denne sykdommen har forsøkt å sette verdensrekord i å gå uten søvn. En av dem var newyorkeren Peter Tripp, som i 1959 ikke sov på 201 timer, det vil si åtte dager. Etter tre dager var alt morsomt; Tripp lo av det meste. Han fikk også raserianfall og ble forvirret. På fjerde dagen satte paranoia og hallusinasjoner inn.

Han så insekter, mus og kattunger overalt. Deretter ble han psykotisk og anklaget dem rundt ham for å skade ham. Ingenting ga mening.

Tripp kom seg aldri helt igjen, men holdt verdensrekorden i noen år.

I 1964 slo imidlertid amerikaneren Randy Gardner denne betenkelige verdensrekorden. Han klarte å holde seg våken i 264 timer, altså 11 dager. I motsetning til Tripp brukte han ikke medisiner for å holde seg våken. Også Gardner opplevde humørsvingninger, paranoia og hallusinasjoner.

• Les også: Lite søvn i verdensrommet

Etter fire dager mente han at han var en berømt amerikansk fotballspiller. Han klarte ikke å konsentrere seg og hukommelsen ble dårlig. 17 år gamle Gardner ble helt frisk etter perioden uten søvn.

Både Tripp og Gardner ble testet underveis av leger som målte blodtrykk, hjerterytme og en mengde andre ting. Søvnforskere har studert dette materialet for å lære om virkningene av total søvnløshet.

På grunn av helsefaren, sluttet Guinness World of Records å ta inn denne typen rekorder. Men flere har prøvd seg. Den som sitter med den uoffisielle verdensrekorden er britiske Maureen Weston som i 1977 gikk uten søvn i nesten 19 dager, det vil si 449 timer. På slutten hallusinerte hun, men ellers opplevde hun ingen permanente effekter på helsa.

Selv om de skadelige dyreforsøkenes tid er over, foregår det fortsatt søvnforsøk, men disse er mindre dramatiske. Et søvneksperiment ble gjort på studenter ved Harvard University i USA. Forskere betalte studentene for å hoppe over en natts søvn, og deretter ble de testet for hvordan hjernen og hukommelsen virket.

Studentene som ikke hadde sovet gjennom en hel natt, husket 40 prosent mindre enn studenter som hadde sovet.

Det gjøres også søvnstudier på bananfluer, disse små irriterende vesenene som flyr i sverm rundt gammel frukt, og som er yndede forsøksdyr. Forskere ved University of Pennsylvania brukte fluene til å finne ut mer om hjernefunksjoner og nervesystemet. De manipulerte genene til noen utvalgte fluer, og det gjorde dem i stand til å gå uten søvn i 12 timer.

Fikk fluene mat, var hukommelsen deres bedre enn om de ikke ble fôret. Søvnløshet kombinert med matmangel, gjorde at fluene ikke bare husket dårligere; de døde etter 40 timer.

Hvorfor sover vi?

Søvn er altså viktig, ja like viktig som å spise og puste.

Men til tross for mengder av søvnforskning, klarer ikke forskerne å svare på det aller mest grunnleggende spørsmålet: Hvorfor trenger vi å sove? Søvnens funksjon er ifølge tidsskriftet Science et av de store vitenskapelige mysteriene som det fortsatt gjenstår å løse.

Teoriene går fra vedlikehold av hjernen, til å håndtere og organisere minner og erfaringer, til å bøte på skade og slitasje fra stress som vi opplever mens vi er våkne, til at søvn fremmer livslengden vår.

Andre holder på teorien om at den viktigste funksjonen til søvn er å øke effektiviteten til pattedyr gjennom å spare energi mens det er mørkt og farlig.

Og som tilfellet alltid er med forskningen: Noen snur spørsmålet helt og mener at det ikke handler om hvorfor vi sover, men hvorfor vi er våkne.

• Les også: Søvnproblemer under radaren