40 prosent av deltagerne i det nye forskningsprosjektet havnet i en nestenulykke. (Foto: Shutterstock)
40 prosent av deltagerne i det nye forskningsprosjektet havnet i en nestenulykke. (Foto: Shutterstock)

Så farlig er det å kjøre etter nattarbeid

En stor andel av deltagerne i forskningsprosjektet opplevde nesten-krasj.

Publisert

Nattarbeid har et dårlig rykte, i hvert fall ifølge forskningen på temaet. En dansk studie viste at det kan ta flere dager å komme seg etter en våkenatt, og effektene kan ligne på bakrus.

Nattarbeid kan også øke risikoen for brystkreft, i hvert fall for kvinner som jobber store deler av livet sitt om natten.

At vi blir dårligere sjåfører etter et langt skift om natten er ikke overraskende, men hvor mye dårligere blir vi egentlig?

En amerikansk og australsk forskergruppe har prøvd å finne ut hvor mye nattarbeidet påvirker evnen til å kjøre bil.

Det viste seg at en stor andel av deltagerne i forskningen deres hadde nesten-ulykker.

To timer bak rattet

Forskerne hyret 16 nattarbeidere i forsøket. De skulle kjøre en ekte bil på en lukket øvingsbane i to timer etter at de ble ferdig med arbeidet.

Forsøkspersonene ble nøye overvåket, og forskerne registrerte øyebevegelser, hjerneaktivitet, hvor lenge de blunket, og flere andre tegn på søvnighet.

Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe som kjørte den samme ruten med den samme overvåkningen. Deltagerne i denne gruppen hadde fått en god natts søvn, og alle deltagerne i begge grupper ble testet om formiddagen.

Forsøkspersonene hadde med seg en eksperimentleder som satt ved siden av dem, og grep inn hvis det begynte å bli fare for liv og helse.

Nødbremser og nestenulykker

Det gikk ikke spesielt bra med eksperimentgruppa. 6 av de 16 forsøkspersonene havnet i nestenulykker, hvor for eksempel bilen holdt på å gå i grøfta, eller de vinglet over i feil kjøreretning. 7 av 16 fikk ikke lov til å gjøre ferdig løypa på grunn av farlig kjøring.

I kontrollgruppen derimot var det ingen nestenulykker, og ingen ble avbrutt under kjøringen.

Eksperimentgruppen viste også mange flere tegn på søvnighet, for eksempel lenger blunketid og flere tilfeller av mikrosøvn. Dette er kanskje ikke så overraskende.

Men deltagerne i eksperimentgruppen klarte seg greit i begynnelsen av eksperimentet. Ingen av nestenulykkene eller avbruddene skjedde før det hadde gått 45 minutter, men deltagerne begynte å vise klare tegn på søvnighet etter bare 15 minutter.

Flere svakheter

Forskerne understreker at studien har flere svake punkter. Blant annet hadde de et lite utvalg mennesker med i studien, så det er vanskelig å si om de hadde fått lignende resultater med større grupper.

Selv om sjåførene kjørte ekte biler, og ikke bare brukte en simulator, er kjøreturer på en lukket øvingsbane ganske annerledes enn den typiske pendlerturen om morgenen.

Det er også noen variabler som forskerne ikke hadde kontroll over. Sjåførene i begge grupper vet godt hva det vil si å være søvnig, og det kan tenkes at de skjulte noen symptomer underveis.

Det er også usikkert om disse resultatene kan overføres til Norge eller andre land. Det er store forskjeller på for eksempel kjøreopplæring mellom USA og Norge.

Men soving bak rattet er en hyppig årsak til dødsulykker, også her i landet. I 2013 døde 187 bilsjåfører i trafikken i Norge, og Statens vegvesen mistenker at 14 prosent av ulykkene skyldtes soving, ifølge NRK.

Referanse:

Michael L. Lee mfl: High risk of near-crash driving events following night-shift work. PNAS, desember 2015. DOI: 10.1073/pnas.1510383112. Sammendrag.