Søvn: Barna får ikke sove i fred

Barn må fra veldig tidlig alder tilpasse seg samfunnets krav til når man skal sove og når man skal være våken. Det kan det bli søvnproblemer av.

Published
Skal babyen få bestemme selv når den vil sove - slik som i Italia, eller ha faste leggetider, som i Nederland? (Foto: Colourbox)
Skal babyen få bestemme selv når den vil sove - slik som i Italia, eller ha faste leggetider, som i Nederland? (Foto: Colourbox)

Fra naturens side er vi alle utstyrt med vår egen døgnrytme. Det varierer fra person til person når på døgnet det er mest naturlig for dem å stå opp eller å gå og legge seg. 

Når vi er helt nyfødte, har vi et enormt søvnbehov. Det er også en av de få gangene i løpet av livet at samfunnet ikke blander seg i når vi skal sove og når vi skal være våkne.

Men som alle nybakte foreldre snart finner ut, så går det ikke lang tid før meninger og råd om “naturlig babysøvn” strømmer inn.

Barn må tilpasse seg tidlig

Skal barnet sove alene eller sammen med foreldrene? Skal det legges og vekkes til en fast tid? Hvordan får du barnet til å sove natten igjennom uten å våkne? Når, hvor, med hvem og hvor lenge er det best for barnet å sove?

Nyfødte synes faktisk ikke til å ha en fungerende biologisk klokke. De første 6-8 ukene sover de nesten kontinuerlig og våkner bare for å spise – og når de vekkes.

Mellom 8-16 uke kan man observere en døgnrytme, men den er bare svakt synkronisert til klokka og samfunnsrytmen. Babyene har en døgnrytme, men den forskyves hele tiden i forhold til klokka. Etter cirka 16 uker blir denne rytmen synkronisert og de sover mest om natten.

– Barna er veldig, veldig unge når de må begynne å tilpasse seg samfunnets krav når det gjelder søvn, sier Lisa Sethre-Hofstad professor i psykologi ved Concordia College i Minnesota. 

– I USA må mødrene tilbake på jobb etter kun noen måneder. Dermed er de avhengige av at babyene sover lenge og uavbrutt om natten, slik at de selv får nok søvn til å klare en full dag med jobbing. Det har ofte ikke så mye med hva som er mest sunt for barnet, men hva som passer best for foreldrene og samfunnet.

Kulturelt betinget formiddagslur

Sethre-Hofstad påpeker at i jungelen av bøker med råd om hvordan du skal få barnet til å sove, så er det veldig få av dem som er skrevet av faglige eksperter eller på bakgrunn av forskning.

– De aller fleste er basert på egenerfaring og anekdotiske bevis. Mange av dem kan sikkert være til hjelp for nybakte foreldre, men man skal vite at her er det som oftest snakk om en persons meninger, ikke noen universell sannhet.

Hun mener dette er noe det bør forskes mye mer på.

Barn og søvn er også et område der vi finner store kulturelle forskjeller.

I Norge er for eksempel det helt naturlig at selv de minste barna tar formiddagsluren utendørs, godt pakket inn i vogna, selv om temperaturen er langt nede på minussiden. I andre land ville dette bli sett på som barnemishandling.

Fast leggetid - eller ikke?

Sethre-Hofstad, som selv har vokst opp i USA, flyttet til Norge med to små barn som hadde fast leggetid.

– Dette fungerte fint de første månedene og det virket som de andre barna i gata la seg på omtrent samme tidspunkt de også. Men etter hvert som nettene ble lysere, begynte ungene våre å klage på at de alltid var de første som måtte dra hjem.

– Vi oppdaget etter hvert at de norske ungene fikk senere og senere leggetid da dagene ble lengre, noe som vi på ingen måte var vant til, forteller Sethre-Hofstad.

Leggetider blant barn i forskjellige land varierer. Studier viser at det i Italia er relativt vanlig å la ungene være oppe til de selv blir trette. I Nederland derimot, blir mange barn lagt på slaget sju uansett hvordan de måtte føle seg, frem til de er ganske gamle.

– Det interessante er at det i Nederland ble meldt om langt flere barn med søvnvansker, enn i Italia. Og da kan man spørre seg om det er et genuint søvnproblem å ikke få sove klokka 19, eller er det mer en ubeleilighet for foreldre som ønsker seg litt voksentid, spør Sethre-Hofstad.

Hver sover på sitt vis

Hun er opptatt av at individuelle forskjeller i døgnrytme bør tas mer i betraktning når man vurderer søvnsykdommer.

– Det bør ikke være slik at hvis du ikke sover på den måten samfunnet ønsker, så har du automatisk en søvnforstyrrelse som må behandles.

– At ungene ikke er trøtte til et gitt samfunnsbestemt tidspunkt, trenger hverken bety at barnet er uskikkelig, vanskelig eller har et søvnmønster utenfor «normalen». Og det samme gjelder jo for voksne, sier Sethre-Hofstad.

Blir b-mennesker i puberteten

Noen er morgenmennesker - a - som står opp tidlig og føler seg på topp om morgenen. Andre er kveldsmennesker - b - som foretrekker å forskyve døgnet til et senere tidspunkt enn største delen av befolkningen.

Det er også individuelt hvor lang nattesøvn man behøver før man føler seg uthvilt.

Vi har en tendens til å bevege oss mot å være b-menneske i ungdomstida, mens vi på våre eldre dager ofte blir mer a-menneske.

– Ungdom i puberteten blir ofte b-mennesker samtidig som de er midt i viktige skolefaser. Da er det ekstra viktig å være uthvilt, noe som dermed går stikk i strid med å begynne skoledagen tidlig, forteller førsteamanuensis i psykiatri Trond Bratlid, ved UiT Norges arktiske universitet.

– Vi ser både i Norge og utlandet at det er en voldsom økning i bruken av sovemedisin i denne alderen, spesielt blant jenter. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis søvnproblemer, de opplever bare at døgnrytmen er i utakt med samfunnet, sier Bratlid.