– Vi må basere oss på solide kunnskapsoppsummeringer og studier som sier noe om klinikeres og foreldres erfaringer. Vi må også være lydhøre for foreldres preferanser for ulike metoder, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Andrii Orlov / Shutterstock / NTB scanpix)
– Vi må basere oss på solide kunnskapsoppsummeringer og studier som sier noe om klinikeres og foreldres erfaringer. Vi må også være lydhøre for foreldres preferanser for ulike metoder, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Andrii Orlov / Shutterstock / NTB scanpix)

Søvnvansker hos de minste kan forebygges

Her gir forskeren sine råd for hvordan foreldre kan hjelpe barnet sitt å sove godt.

Published

Babyen min sover ikke! Hva kan jeg gjøre med det?

Denne fortvilende situasjonen med det håpefulle spørsmålet opptar mange spedbarnsforeldre og dermed også fagpersoner på feltet.

Noe av problemet er at rådene der ute spriker i alle retninger.

– Jeg kom nylig over en kronikk på NRK Ytring av psykolog Hedvig Montgomery, hvor hun tar opp dette temaet. Hun hevder at det ikke finnes noen vitenskapelig sovemetode, og at foreldre kan kaste planene ut av vinduet, forteller Kari Slinning.

– Der er vi ikke helt samstemte, sier Slinning.

Hun er forsker og leder av Seksjon for sped- og småbarn i RBUP.

Nyere kunnskapsoppsummeringer tyder nemlig på at noen tilnærminger virker bedre enn andre.

Foreldre skal føle seg trygge

Det har også Lena Engelsen, generalsekretær for «1001 dager – mental helse under graviditet og fødsel», fått erfare, og hun råder derfor småbarnsforeldre til å søke hjelp, i en replikk til Montgomerys kronikk:

– Her hører vi om at søvnskoler finnes i Australia, et land som er kjent for å utvikle og implementere effektive tiltak for foreldre og barn, men at lignende tilbud mangler i Norge. Søvnskolen beskrives som et sted hvor utslitte og fortvilte foreldre kan komme og få trygge, kunnskapsbaserte råd, samt enkel, men helt vesentlig informasjon om søvn, forteller hun.

Og slik mener Slinning det bør være. Foreldre med småbarn skal føle seg trygge på at de får kunnskapsbaserte råd og at det finnes effektiv hjelp når de trenger det.

Men like viktig er det å jobbe systematisk for å forebygge søvnproblemer hos de minste, mener Slinning.

Viktig å følge en plan

– Søvn er livsviktig for god helse og utvikling både hos barn og voksne, og her trengs en større innsats, påpeker forskeren.

Slinning mener fagpersoner ikke bare kan basere rådene sine på klinisk erfaring ei heller på enkeltstudier.

– Vi må basere oss på solide kunnskapsoppsummeringer der dette finnes, samt studier som sier noe om klinikeres og foreldres erfaringer. Vi må også være lydhøre for foreldres preferanser for ulike metoder. Denne typen kunnskapsbasert praksis bør gjennomsyre de råd og tiltak tjenestene for sped- og småbarn praktiserer, mener Slinning.

Nyere oversiktsartikler på søvn hos barn opptil ett år viser at en planmessig omsorgsstil helt fra barnet er nyfødt bidrar til bedre søvn hos den lille, sammenlignet med en omsorgsstil der man i mindre grad følger en plan. Dette kommer frem i en hovedoppgave i psykologi fra 2017.

Og ifølge Slinning behøver ikke en planmessighet bety at man ikke kan ha en viss fleksibilitet.

– Planen bør alltid tilpasses og bygge på den søvn- og våkenhetssyklusen det enkelte spedbarnet viser. For grunnholdningen er at spedbarnet alltid skal kjenne trygghet og erfare at foreldrene er tilgjengelige og gir tilstrekkelig støtte når det signaliserer at det trenger det.

– Det gjelder å gi «akkurat god nok støtte»

– Når det gjelder søvn, er foreldreoppgaven å støtte barnet til å bli værende i søvnen en lengre periode. Da snakker vi ofte om det å gi «akkurat god nok støtte», det vil si minst mulig, men nok til at barnet selv kan gjøre bruk av støtten og falle til ro i søvnen igjen.

Ifølge Slinning kan støtte være så lite som en mild og betryggende stemme som sier «sove nå, mamma er her», til å pakke dynen litt tettere rundt kroppen.

– Her gjelder det i første omgang å unngå større tiltak som for eksempel å ta barnet opp av sengen eller vognen eller å gi det bryst eller flaske når det kanskje har spist godt en time tidligere.

Ingen barn skal ligge lenge å gråte

Gråt er det sterkeste av alle signaler, og ingen barn skal ligge lenge å gråte, framholder Slinning.

– Det er allikevel viktig å utforske med foreldrene hva de opplever som gråt. Dette fordi mange kommer i sterkt «trøstemodus» allerede når barnet gir noen små mishagslyder fra seg.

Er målet at barnet skal sove, bør foreldre være litt tilbakeholdne når de hører slike lyder og heller vente å se hvilken vei lydene tar: øker de i intensitet eller faller barnet til ro igjen? forteller Slinning.

Foreldre trenger gode strategier

– Allerede når foreldre er på svangerskapskontroller, bør de få forskningsbaserte råd om spedbarn og søvn fra helsepersonell, mener Slinning.

Hun understreker at foreldre må kjenne til søvnsykluser, hvor mye spedbarn i ulike aldre faktisk sover, gode strategier for å hjelpe barnet til å sovne, og hvordan de kan forholde seg til barnets signaler på uro under søvn.

Slike signaler kan være alt fra vage signaler, som et lite «kny» eller en kort mishagsytring, litt raskere pust eller kaving med armene, til overtydelige signaler som gråt.

– Videre bør de få kjennskap til sentrale utviklingsskifter hos spedbarn som ofte gir kortvarige perioder preget av dårligere søvn og uro. En viktig del av en slik «informasjonspakke» til foreldre er hvordan man kan ha nytte av å lære å tolke en rekke kroppslige endringer hos spedbarnet som en form for kommunikasjonssignaler, og gi tilpassede svar på disse, sier Slinning.

Arrangerte dagsseminar om søvnvansker

Det finnes en del informasjon om spedbarn og søvn på Helsedirektoratets hjemmesider og i foreldreprogrammet foreldrehverdag.no. Der finnes både skriftlig materiale og en video som viser spedbarnets ulike søvntilstander.

Slinning mener likevel det fortsatt er en jobb å gjøre i Norge med å spre kunnskapsbasert informasjon og råd om søvn hos de minste. Det trengs en solid innsats for å forebygge søvnproblemer og fremme god søvnhygiene, noe som er helt sentralt for god psykisk helse.

Nylig arrangerte RBUP et dagsseminar for fagpersoner om spedbarn og søvn. Her fikk de innføring i tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om søvn. Håpet er at fagfolk bruker denne kunnskapen når de skal gi råd til foreldre.

Nå planlegger RBUP å holde flere slike fagdager på grunn av stor etterspørsel etter denne kunnskapen, både hos spedbarnsforeldre selv og helsepersonell som jobber med denne gruppen.

Referanse:

Leksbø, T.S. og Wilhelmsen, C.E.: "Babyen min sover ikke! Hva kan jeg gjøre med det?" En systematisk litteraturgjennomgang av hvilken effekt planmessige foreldreintervensjoner har på etablering av søvnvaner og behandling av søvnproblemer hos spedbarn. Hovedoppgave i psykologi ved UiO. (2017) [pdf.]

Artikkelen er oppdatert med referanse 07.11.18 kl 12.05.