De som har høy lønn tjener nå nesten fire ganger mer hver måned, sammenlignet med dem som har lav lønn og jobber normal arbeidstid på 37,5 timer hver uke.

Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land.

Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell

De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye.

· I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte.

· I 2017 var denne forskjellen økt til 3,8 ganger så mye.

Det siste tilsvarer en lønnsforskjell i 2017 på 65 600 kroner per måned, ifølge en analyse gjort av Preben Geier og Knut Håkon Grini i SSB.

Høyest er mest endret

Det er når Geier og Grini deler alle norske lønnstagere inn i ti grupper (desiler) at de finner den sterkt økte forskjellen i lønninger.

Og det er framfor alt forskjellen mellom dem som tjener minst og dem som tjener mest etter å ha vært på jobb en måned, som har økt mye.

– Når lønnsforskjellen i samfunnet øker mye, skyldes det først og fremst at de 10 prosent som tjener best i samfunnet drar i fra de øvrige 90 prosent, sier Rolf Aaberge, forsker hos SSB.

– En viktig forklaring er økte lederlønninger.

Innenfor gruppen med de 10 prosent høyest lønte finner Geier og Grini også en stor spredning.

Dette ser SSB-forskerne godt når de deler lønnstakerne opp i hundredeler (persentiler).

I persentil 91 er gjennomsnittlig månedslønn 65 800 kroner i måneden. I persentil 100 er månedslønna i snitt 164 000 kroner.

Les også

Velstående foreldre får velstående barn

De som tjener minst

Ser vi i stedet på de 10 prosentene som tjener minst i Norge, inneholder denne gruppen mange personer med jobber som bud, servitører, medarbeidere på gatekjøkken og en god del butikkansatte.

Men i denne gruppen er det også mange unge som bare i en begrenset periode i livet har dårlig betalte jobber.

Innvandring viktig forklaring

Når de nederst på lønnsstigen ikke klarer å holde følge i inntekstutviklingen, peker Rolf Aaberge på at innvandring er en viktig del av forklaringen.

– I løpet av de siste 10-15 årene har det kommet mange innvandrere med svake kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet. Om de får jobb, er dette jobber som ofte er dårlig betalt.

– Innvandring kan ha ført til at en del jobber som ellers ville ha blitt erstattet av ny teknologi, fortsetter å eksistere. Arbeidsgivere utsetter teknologiinvesteringer om de kan få arbeidskraft som krever relativt lite i lønn.

Les også

– De som lever i vedvarende rikdom gjennom hele livet, er blant de aller mest isolerte her i landet

Gini-koeffisienten viser forskjellen

Når statistikere og samfunnsvitere skal illustrere ulikhet, så bruker de gjerne det som kalles Gini-koeffisienten. Den varierer mellom 0 og 1.

Dersom alle i Norge hadde helt lik lønn, så ville Gini-koeffisienten ha blitt lik 0.

Dersom all lønn bare tilfalt en enkelt person i landet, ville den ha blitt lik 1.

Forskjellen øker mest i det offentlige

Når SSB-forskerne ser på lønnstakere i det private og det offentlige hver for seg, så finner de at lønnsforskjellene har økt vesentlig mer i stat og kommuner enn i det private.

• Fra 2008 til 2017 har Gini-koeffisienten i offentlig sektor steget med 21,4 prosent.
• Til sammenlikning steg den bare med 7,7 prosent for privat sektor, i den samme perioden.

Lønnsforskjellene øker altså klart raskere i stat og kommune enn i privat næringsliv

– Her spiller nok økte lederlønninger i det offentlige en viktig rolle, mener Rolf Aaberge.

Flere tjener mer enn statsministeren

–For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig.

– Nok en faktor som kan ha bidratt til økte offentlige lønnsforskjeller er etableringen av en rekke nye direktorater og andre offentlige institusjoner. Alle disse er fylt opp med ledere som har millionlønninger.

Samtidig minner SSB-forskeren om at det tradisjonelt har vært mindre lønnsforskjeller i offentlig sektor i Norge, sammenlignet med andre land. Nå ser vi en utvikling der forskjellene blir større også hos oss.

Forskjellen øker mest i Norge

Fra 2000 til 2015 vokste ulikheten i Norge mer enn i de fleste andre land, ifølge sammenlikninger gjort av OECD.

OECD måler lønnsforskjeller litt annerledes enn det SSB gjør. Vil du lese mer om detaljene i hvordan OECD måler utviklingen i lønnsforskjeller i ulike land, så finner du det i SSB sin artikkel her.

Forskjellen på lønn og inntekt

SBB har med disse tallene sett på ulikhet i lønn. De har ikke sett på ulikhet i inntekt eller ulikhet i formue.

· Lønn er det som står på lønnsslippen din etter at du har jobbet i en måned eller i et år.

· Inntekt er et mer omfattende begrep. Her inngår også slikt som kapitalinntekter (renteinntekter og aksjeutbytte), pensjon fra folketrygden, barnetrygd, sosialhjelp, også videre.

Om SSB-forskerne ser på inntekt i stedet for lønn, så ser de at forskjellen mellom gruppene i samfunnet er enda større.

Det skyldes for det første at grupper som står utenfor arbeidsmarkedet da bidrar til å trekke de laveste gjennomsnittsinntektene nedover. Det skyldes for det andre at personer med kapitalinntekt da bidrar til å bringe personer med høye inntekter enda mer oppover.

Derfor blir ulikheten i inntekt større enn ulikheten i lønn.

Kilde:

Preben Geier og Knut Håkon Grini: «Brattere trapp til lønnstoppen», SSB-analyse 2018/20. Artikkelen.

Les mer

Ulikhet: Vi blir syke av å ha mindre enn andre