Forskjellen i inntekt mellom nordmenn er fortsatt ganske liten, men forskjellen i formue har vokst seg større enn i mange andre land.

Og formue betyr stadig mer for hvor mye penger nordmenn har.

Hvorfor er det blitt slik?

Sosiologene Marianne Nordli Hansen og Maren Toft forsøker å forklare denne voksende økonomiske forskjellen på folk i Norge – og hvorfor den er blitt slik.

For å gjøre det tar de to i bruk sosiologenes kjente begrep sosiale klasser. Verktøy til analysen sin henter de også hos klassiske forskere i sosiologi som Pierre Bourdieu.

Denne uka får de to forskerne ved Universitetet i Oslo publisert studien sin i American Sociological Review, verdens høyest rangerte tidsskrift for sosiologisk forskning.

Foreldrene dine avgjør

Kort oppsummert finner de to dette:

Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge.

Den store ulikheten i formue mellom nordmenn utfordrer nå forestillingen vi har om Norge som et egalitært samfunn, mener Nordli Hansen og Toft.

Betydningen av klassebakgrunn har nemlig økt i nyere tid.

De som får de største formuene i voksen alder, har gjerne vokst opp i den økonomiske overklassen.

Oppsamling av store formuer

Arv spiller selvfølgelig en viktig rolle.

– Oppsamling av store formuer plassert i aksjer, boliger og hytter er en måte de bedrestilte klassene kan overføre privilegiene til barna sine, sier Nordli Hansen.

I Norge er det i dag veldig lett å overføre penger mellom generasjoner.

Og stadig mer penger blir overført – uten at den som arver må betale noen som helst skatt i form av arveavgift. Noe Norge og Sverige er nokså alene om i Europa, ifølge nettstedet taxfoundation.org.

Aksjer og verdipapirer utgjør en stor andel av formuene til de rikeste.

– Men boligformue er dominerende i befolkningen for øvrig. Og boligformue utgjør en stadig viktigere ulikhetsdimensjon, konstaterer Nordli Hansen.

Utdanning påvirker bare inntekt, ikke formue

Utdanning blir sett på som en av bærebjelkene i det sosialdemokratiske velferdssamfunnet.

Utdanning og støtte fra Lånekassa er noe alle har gratis tilgang til i Norge.

Gratis utdanning har trolig bidratt mye til å jevne ut inntektsforskjellene i samfunnet vårt.

Men barn fra forskjellige sosiale klasser får likevel forskjellig utdanning. Personer fra de lavere klassene får minst utdanning. Det bidrar til ulike nivåer på inntektene våre.

Samtidig finner Nordli Hansen og Toft at utdanningsforskjeller bare i liten grad forklarer sammenhengen mellom klassebakgrunn og formue.

– Å klare å skaffe seg formue er knyttet til en annen form for kompetanse. Her handler det ikke om vanlig utdanningskompetanse, forklarer Marianne Nordli Hansen.

– Denne kompetansen er svært ulikt fordelt i befolkningen.

Slik blir du rik

Kompetansen som setter deg i stand til å opparbeide deg en større formue, handler ikke minst om kjennskap til investeringsmuligheter.

Det handler om å vite hvordan man gjør visse ting.

Det handler også om å kjenne visse mennesker, ha nettverk og forbindelser som kan være gunstige.

Foreldrebakgrunnen din legger ofte til rette for dette, påpeker sosiologene.

– Formue handler altså ikke bare om å arve penger. Det handler også om å få kompetanse på det å opparbeide seg formue, sier Maren Toft.

Denne kompetansen får du om du er så heldig å ha riktige foreldre.

Påfallende likt for kvinner og menn

I studien sin ser Nordli Hansen og Toft at betydningen av foreldrebakgrunn for formue, er nesten påfallende lik for kvinner og menn.

Ser de i stedet på forskjellene våre i inntekt, så har betydningen av klassebakgrunn holdt seg stabil for menn.

Men for kvinners inntektsforskjell har betydningen av klassebakgrunn økt i senere tid. Kvinner fra høyere sosiale klasser får stadig bedre lønn, mens kvinner fra lavere sosiale klasser tjener stadig mindre sammenlignet med andre.

Kulturell overklasse og økonomisk overklasse

I klassisk sosiologi er man opptatt av at det finnes ulike overklasser.

Det finnes både en økonomisk og en kulturell overklasse. Noen individer har mye av både økonomisk kapital og kulturell kapital. Noen har mye av det ene og lite av det andre.

Andre igjen har lite av begge deler.

– Vi ser at formuene til dem som har vokst opp i den økonomiske overklassen, er større enn formuene til dem som har vokst opp i andre typer privilegerte hjem med foreldre fra eliteprofesjoner (som lege eller advokat) eller foreldre fra akademia og kulturliv, sier Toft.

Norge har flest milliardærer

Hun og Nordli Hansen synes det er interessant hvordan Norge, sammen med Sverige, gjerne er blitt sett på som klassiske sosialdemokratier. To land hvor mye er blitt gjort for å utjevne ulikhet mellom folk – og hvor det har vært relativt enkelt å bevege seg oppover i samfunnsklassene.

– På mange måter er Norge i dag et sosialdemokratisk land, samtidig som det er et land med en fordeling av formue vi forbinder med samfunn langt tilbake i tid, påpeker Nordli Hansen.

Norge er i dag et av landene i verden med flest milliardærer sett i forhold til befolkningen.

Markedstankegangen begynte på 1980-tallet

Sosialdemokratiets storhetstid anses gjerne å være årene fra 1950 til 1980.

Siden da har markedstankegang og markeder spilt en stadig viktigere rolle i norsk administrasjon og norsk økonomi.

Toft og Nordli Hansen mener at vi her finner mye av forklaringen på den utviklingen vi nå ser.

Samfunnsendringer som deregulering av boligmarkedet, kredittmarkedet og andre markeder, samt hel- og delprivatisering av statlige virksomheter, har sammen med flere andre tiltak vært med på å gi de med store formuer en klar fordel.

Denne gruppen i samfunnet har fått mange nye muligheter til å øke formuen sin.

De rikeste i Norge har nå siket seg den samme andelen av rikdommene i landet som de rikeste i USA.

• Les også: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge

SSB om økt økonomisk ulikhet i Norge

SSB-forsker Rolf Aaberge er kanskje den som har fått fram flest nye tall om den voksende økonomiske ulikheten i Norge. Han er som de to forskerne ved Universitetet i Oslo, tydelig på at Norge nå er et land hvor formue – altså ikke inntekt – skaper store økonomiske forskjeller.

– Svaret på spørsmålet om Norge har lav eller høy ulikhet, er avhengig av om vi ser på inntekt eller formue.

– Ser vi bare på formue, vil vi ikke kunne forsvare påstanden om at Norge er et likhetssamfunn. Da må vi tvert imot slå fast at den økonomiske ulikheten i Norge er veldig stor, sa Aaberge til forskning.no i 2019.

Den viktigste årsaken til den økte økonomiske forskjellen, er ifølge Aaberge at de rikeste etter hvert har sikret seg en betydelig større del av vår totale formue enn resten av befolkningen.

Klassisk sosiologi

Hva er det franskmannen Pierre Bordieu (1930 - 2002) og andre klassiske sosiologer kan fortelle oss om det norske klassesamfunnet i året 2021?

– Bordieu og andre klassiske sosiologer kan fortelle oss mye, slår Maren Toft fast.

– I forskningen vår bruker vi blant annet ideer om det som kalles sosial lukning og monopolisering av muligheter. Dette er ideer som har vært sentrale innenfor sosiologi helt fra den sosiologiske klassikeren Max Weber sin tid.

Bourdieu sin inndeling av folk bruker Toft og Nordli Hansen som et redskap for å avdekke sosiale mønstre i samfunnet.

– Det vi ser er jo nettopp at økonomisk ulikhet over generasjonene i stor grad faller inn i et mønster av klasseforskjeller, sier Toft.

– Og betydningen av klassebakgrunn har altså økt betydelig i Norge fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til i dag.

Artikkelen Nordli Hansen og Toft nå har skrevet sammen har tittelen «Wealth accumulation and opportunity hoarding: class-origin wealth gaps over a quarter of a century in a Scandinavian country».

Fagtidsskriftet American Sociological Review hvor den er publisert, topper ofte lister over publikasjoner hvor sosiologer i verden synes det er gjevest å få artikler publisert. Artikkelen har det som kalles Open Access og kan leses gratis her.

Referanse:

Marianne Nordli Hansen og Maren Toft: «Wealth accumulation and opportunity hoarding: class-origin wealth gaps over a quarter of a century in a Scandinavian country». American Sociological Review.

les mer:

Rike og fattige ser stadig mindre til hverandre i byene. Hvorfor har det blitt slik?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?