Studenter med lavt utdannede foreldre velger oftere enn andre studenter profesjonsutdanninger som sykepleie, sosialt arbeid, læreryrker, barnehagelærer, politi og militære yrker. (Foto: Frank May, NTB scanpix)
Studenter med lavt utdannede foreldre velger oftere enn andre studenter profesjonsutdanninger som sykepleie, sosialt arbeid, læreryrker, barnehagelærer, politi og militære yrker. (Foto: Frank May, NTB scanpix)

Velger kort og jobbnyttig utdanning

Ungdom med lavt utdannede foreldre velger korte utdanninger som de kan bruke direkte i en jobb. Ny undersøkelse viser hvilke fag de velger. 

Publisert

Studenter som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning, er underrepresentert i høyere utdanning, men er likevel en stor gruppe i antall studenter.

Utdanningsvalgene til disse ungdommene er lite undersøkt, men nå foreligger en undersøkelse som detaljert viser hvilke studier disse ungdommene søker seg til.

– Denne gruppen setter seg på skolebenken for å studere praktiske fag de kan bruke i en jobb, sier sosiolog Tanja Askvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Studenter med lavt utdannede foreldre velger oftere enn andre studenter profesjonsutdanninger som sykepleie, sosialt arbeid, læreryrker, barnehagelærer, politi og militære yrker.

Ti prosent bryter mønsteret

– Likhetsidealet i den norske skolen gjør det interessant å undersøke disse studentene, sier Askvik, som er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA.

Kun ti prosent av de som har lavt utdannede foreldre, velger å ta høyere utdanning. I befolkningen som helhet tar 23 prosent høyere utdanning.

Askvik har tatt for seg utdanningsvalg og sosial bakgrunn blant alle nordmenn som er født mellom 1975 og 1989.

Anvendte, harde og myke fag

Askvik deler opp fagretningene i to akser: rene og anvendte fag på den ene aksen og harde og myke fag på den andre.

De rene fagene finnes som disiplinfag ved universitetene, som sosiologi, litteraturvitenskap eller statistikk. Anvendte fag kan brukes direkte i en jobb, som sykepleier eller lærer.

Harde fag har enkle svar du ofte kan sette to streker under, som ingeniørutdanning, fysikk og matematikk. Myke fag har flere riktige svar og mer rom for tolkning. Humanistiske og estetiske fag er eksempler på dette.

– I tillegg måtte jeg ta hensyn til kvinne- og mannsdominansen i fagene, siden de horisontale kjønnsskillene er såpass dype i utdanningssystemet. Jeg ser derfor på sosiale forskjeller mellom menn og sosiale forskjeller mellom kvinner.

Sosiale forskjeller i myke fag

– Når det kommer til valg av utdanning ser det ut til at de korte og anvendte høgskolefagene trumfer de andre dimensjonene. Det er viktigere enn hvorvidt et fag er hardt eller mykt, men også om et fag er kvinne- eller mannsdominert, sier hun.

Antagelsen om at studentene med lavt utdannede foreldre velger seg mot harde fag stemte bare et stykke på vei.

– De er overrepresentert i de harde fagene, men bare dersom de også er anvendte, som for eksempel korte ingeniørfag.

Hun fant mindre sosiale forskjeller i de harde fagene enn i de myke. Studentene med lavt utdannede foreldre holder seg stort sett unna både journalist- og bibliotekarutdanningene, selv om disse er både korte og anvendte.

Askvik spekulerer på om de harde fagene er lettere å forholde seg til for en som kommer utenfra.

– Hvilken sosial bakgrunn man har, har kanskje mest å si i fag hvor språk og fortolkning er viktig og kan kanskje også slå ut i karakterforskjeller.

– Om det er tilfellet, vil kanskje de som er mest fortrolig med det som bedømmes som legitime måter å uttrykke seg på, føle seg mest hjemme i slike fag. Man kan jo tenke seg at folk som har vokst opp med foreldre med høyere utdannelse, har et fortrinn der, sier hun.

Menn i kvinnedominerte fag

Menn med lavt utdannede foreldre velger oftere enn andre menn de korte, kvinnedominerte fagene på høyskolene. Blant sykepleiermenn er det for eksempel flere med lavt utdannede foreldre enn med annen bakgrunn.

I tillegg velger kvinnene med lavt utdannede foreldre mannsdominerte fag i større grad enn andre kvinnelige studenter, men kun dersom fagene er korte og anvendte. Askvik understreker at noe av forklaringen kan ligge i at de kvinnedominerte fagretningene hun har sett på er både korte og anvendte.

– Det er viktig å nevne at om kvinner og menn sammenlignes, er kvinner totalt overrepresentert på de korte, anvendte fagene. Kanskje kan man koble kjønn og sosial bakgrunn til et fags prestisje?

Tvinges til utdanning?

I en tid der «alle» tar høyere utdanning blir retningsvalg i høyere utdanning stadig viktigere for hvor en ender opp i det sosiale hierarkiet. Det er ikke lenger slik at høyere utdanning er nok for å hevde seg på den sosiale rangstigen.

– Tidligere fantes det flere jobber for dem uten utdanning. Samfunnsendringer tvinger kanskje folk til å ta høyere utdanning selv om de opprinnelig ikke hadde noe ønske om det, sier Askvik.

Hun er spent på hvordan dette utvikler seg framover. 

– Utdanning reproduserer sosial ulikhet. Endrer utdanningsmobiliteten som denne gruppa oppnår, egentlig noe for dem i det sosiale hierarkiet? 

Referanse:

Tanja Askvik: Hva velger de som bryter mønsteret? Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 4 2015. Sammendrag