Ingen radikal effekt av nettgrupper

- Vi bør ikke ha for store forventninger til selvhjelpsgrupper på internett, sier Anne-Grete Sandaunet som har forsket på effekten av nettgrupper for brystkreftopererte.  

Publisert

Anne-Grete Sandaunet

Anne-Grete Sandaunet er utdannet cand.polit. med hovedfag i sosiologi ved Universitetet i Tromsø i 1997.

Sandaunet var ansatt ved Norut Samfunnsforskning i årene 1997-2000 og ved Nasjonalt Senter for Telemedisin året 2001.

Fra år 2002 til 2007 var hun doktorgradsstipendiat i Kreftforeningen og hadde arbeidssted ved Nasjonalt Senter for Telemedisin.

Framveksten av internettbaserte selvhjelpsgrupper sees på som en av de mest lovende sider ved den økte bruken av internett til helseformål.

Dr. polit Anne-Grete Sandaunet har forsket på internettbaserte selvhjelpsgrupper for kvinner som er behandlet for brystkreft. 

I et internasjonalt perspektiv er også kvinner med brystkreft blant de som i størst grad oppsøker selvhjelpsgrupper, både fysiske og internettbaserte.

- Vi bør moderere forventningene til effekten av å etablere internettgrupper for kreftpasienter, sier Sandaunet. 

Den 13. juni forsvarte hun doktorgradsavhandlingen: Keeping up with the new health care user: the case of online self-help groups for women with breast cancer, for graden Doctor Rerum Politicarum ved Institutt for Sosiologi, Universitetet i Tromsø.

Mestrer hverdagen bedre

- Forskning har vist at brukere av internettbaserte selvhjelpsgrupper kan oppleve at de mestrer hverdagen bedre, forteller Sandaunet.

 I helsepolitisk sammenheng ser man dermed en mulighet for å legge til rett for en mer aktiv og involvert helsebruker gjennom etablering av slike tilbud.

Internettbaserte selvhjelpsgrupper mangedobler tilgangen til andres erfaring og kunnskap. I tillegg tilbyr de en anonym setting som antas å virke frigjørende på hva man formidler av sykdomserfaringer.

Nyttig i spesielle situasjoner?

Som en del av Sandaunets forskning, ble det opprettet en egen selvhjelpsgruppe på internett for kvinner med brystkreft. Denne var tilgjengelig fra slutten av 2003 til mars 2005, og 40 kvinner deltok i studien.

- Kvinner med brystkreft antas å være en viktig målgruppe for etablering av internettbaserte selvhjelpsgrupper, sier Sandaunet.

En kreftdiagnose kan ha omfattende belastninger som går ut over det den rent medisinske behandlingen kan ivareta.

I tråd med internasjonal forskning viser også denne studien at deltakelse i en internettbasert selvhjelpsgruppe kan ha stor betydning.

- De aktive deltakerne, som hovedsakelig var kvinner som levde med spredning av sykdommen, opplevde redusert usikkerhet i behandlingsprosessen, og at de fikk et ”separat rom” for sykdomsproblematikk som lettet forholdet til de nærmeste.

Samtidig bidrar studien til å moderere forventninger om en radikal effekt av å etablere slike grupper.

For eksempel var det i liten grad tegn til at samværet bidro til å bryte etablerte mønstre i hva slags sykdomserfaringer bryskreftopererte velger å snakke med andre om.

Falt fra

Sandaunet erfarte videre at de fleste deltakere i denne studien enten falt fra eller valgte å ikke bruke gruppen i det hele tatt.

Hun sier at dette hang sammen med at deltakelsen i gruppen også var krevende: for eksempel hadde noen behov for også å skjerme seg for for mye informasjon, mens det for andre ble vanskelig å finne plass til det i en travel hverdag.

- Det var en sterk entusiasme for nettbaserte hjelpegrupper da undersøkelsen startet.

- Men på bakgrunn av denne studien framstår nytten av å etablere slike tilbud for kvinner med brystkreft som mindre omfattende og mer relatert til spesielle situasjoner enn vi antok på det tidspunktetet.