- Når skolen bruker lekser som et ledd i elevenes læring, kan skolen bidra til å reprodusere ulikhet, mener Karin Gustavsen Tvetene. Hun er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold og forsker på barnefattigdom i Norge. Tvetene forklarer videre:

- Elever som får tilgang til leksestøtte, vil ha en fordel framfor de elevene som ikke får slik støtte.

- Elever med foreldre med høyere utdannelse vil ha et fortrinn ved at de i større grad har mulighet til å få adekvat leksehjelp fra foreldrene.

- Elever som bor i familier der økonomien er god, har også større mulighet for å få tilgang til god leksestøtte ved at foreldre kan kjøpe slik hjelp, enn barn som bor i familier der økonomien er dårlig, sier Tvetene.

Opphopning av goder

- Ofte er det også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og deres inntekt, hvilket innebærer en opphopning av goder, og tilsvarende en øket utsatthet i familier med lavt utdanningsnivå og lav inntekt.

- Det ble nylig avholdt en nordisk konferanse om barnefattigdom i Norden, hvor ett av temaene var reproduksjon av ulikhet, dette at barn vil komme til å vokse opp i samme sosioøkonomiske klasse som foreldrene, forteller Tvetene.

- Tilbudene, som gis i regi av for eksempel Røde Kors, er ment blant annet å skulle bidra til at barn som ikke får leksestøtte hjemme, skal få det av andre voksne. Dette er bra, men dette tilbudet favner ikke mange.

- Det er helt tilfeldig hvem som får tilbud om leksehjelp, og hvem som ikke får det, og enda mer tilfeldig hvem som kan ta imot tilbudet, sier Tvetene.

Lekser i strid med skolepolitiske målsettinger

I Stortingsmelding 16 (2006-2007) ?og ingen sto igjen og hang. Tidlig innsats for livslang læring heter det i innledningen: “Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Målet er å minske klasseskillene, redusere den økonomiske skjevfordelingen og bekjempe fattigdom og andre former for marginalisering. Samfunnet skal utvikles slik at makt, goder og plikter blir mest mulig rettferdig fordelt.”

Tvetene mener at lekseordningen, slik vi kjenner den, kan se ut til å være en aktiv og effektiv hindring i dette arbeidet.

- Men når skolen bruker lekser som en del av læringen, må de jo erstattes av noe annet? Man kan ikke bare fjerne dem?

- Jeg ser det slik at dersom skolen skal basere sine pedagogiske virkemidler og verktøy på dokumenterte kunnskap, innebærer det at vi må tenke nytt om bruk av hjemmelekser, sier Tvetene.

- Enkelte skoleforskere har pekt på dette lenge allerede, for eksempel førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, som mener verdien av hjemmelekser er overdrevet - både i grunnskolen og videregående.

Lengre skoledag kan erstatte lekser

- Men hva er alternativene?

- Noen skoler har allerede innført leksefri skole. Om vi er opptatt av at skolen i større grad skal bidra til å redusere reproduksjon av sosial ulikhet, bør vi se på alternative læringsformer, sier Tvetene.

- Vi kan for eksempel innføre en lengre skoledag, og legge inn tid til fordypning i skoletiden. Hva med en fordypningsøkt der elevene kan arbeide med fag de har behov for å arbeide med under veiledning av lærer? spør forskeren.

- En slik ordning vil også bety at barna har fri når de kommer hjem. Til glede for ungene. Og sikkert for foreldrene også.

- Men om skoledagen blir lengre, bør det samtidig påses at vi øker mengden fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, og aller helst legger inn et næringsrikt måltid, mener Tvetene.

Lekser og helse

- Arbeidet med å redusere reproduksjon av sosial ulikhet, handler også om å redusere helseforskjeller. Dette vet vi nokså mye om. Også her finner vi klare sosioøkonomiske forskjeller. Barn fra lavere sosioøkonomiske lag har dårligere helse enn andre barn.

- Skolen er kanskje den viktigste arenaen der samfunnet kan bidra til å gjøre noe med dette, mener Tvetene.

- Vi vet også at lekser kan gi stressrelaterte sykdommer, ganske enkelt fordi det er knyttet bekymring til lekser. Slik sett er det også knyttet en helsedimensjon til dette med lekser.

- Et økende fokus på faktorer som hemmer og fremmer helse i skolen, altså “Helsefremmende skoler” som har vært en satsing i noen av landets kommuner, er slik sett et svært viktig bidrag i arbeidet med å nå regjeringens mål om å redusere forskjellene i samfunnet, avslutter Tvetene.