Tren empatien med et par enkle øvelser.  (Foto: oneinchpunch / Shutterstock / NTB scanpix)
Tren empatien med et par enkle øvelser. (Foto: oneinchpunch / Shutterstock / NTB scanpix)

Slik trener du empatien din

Her får du fire forskningsbaserte tips til hvordan du kan øve deg på å bruke empatien din.

Published

Pass på: Empati kan føre til at du blir utbrent

For mye empati kan skade legers dømmekraft og føre til risiko for at de blir utbrent, argumenterer den amerikanske psykologiprofessoren Paul Bloom i boken «Against empathy».

Professoren har forskningen i ryggen:

Leger kan trolig få en såkalt empati-burnout hvis de lever seg så mye inn i pasientenes lidelse at de blir følelsesmessig påvirket, viser en forskningsgjennomgang.

– Det kan være økt risiko hvis man lar seg påvirket for mye av pasientenes lidelser. Men empati betyr ikke nødvendigvis at man lar seg påvirke. Man kan godt leve inn seg i det pasienten opplever uten å føle det samme, sier Niels Kristian Hvidt.

Hvis man er redd for empati-burnout, kan det være en god idé å bruke såkalt refleksiv skriving, der man reflekterer over sine opplevelser og følelser, sier Anne-Marie Mai.

– Når man arbeider med mennesker i krise, for eksempel syke mennesker, kan det være godt å ha en alternativ journal der man skriver litt om hva man har opplevd. Refleksiv skriving kan gi ettertanke og ro over det, slik at man ikke tar det med hjem, sier hun.

Empatien kan ha vanskelige kår i en hverdag der vi må prestere på jobben eller på skolen, trene, spise sunt, være vakre på Instagram og alltid vise oss fra vår beste side.

Vi kan komme til å fokusere så mye på oss selv at vi glemmer å se hverandre i øynene og lytte.

Vil du bli flinkere til å bruke empatien når du omgås andre?

I denne artikkelen får du fire forskningsbaserte tips til hvordan du kan øve deg på å bruke empatien din.

1) Prøv å se verden fra andres perspektiv

Se samtalepartneren din i øynene, lytt, vær nysgjerrig, legg merke til ansiktsuttrykk, kroppsspråk og toneleie.

– Empati oppstår i det konkrete møtet ansikt-til-ansikt. Det er en grunnleggende evne til å forstå for eksempel ansiktsuttrykk som psykologisk meningsfulle, uansett om den andre er forskjellig fra oss selv, sier Dan Zahavi, som er professor i filosofi ved Københavns Universitet.

Lars Bjerggaard Pedersen, som er klinisk psykolog og forsker ved Aarhus Universitet, supplerer:

– Empati er en innlevelsesevne som uttrykker seg i den umiddelbare kontakten med en annen. Det oppleves i det nære, når man spontant – og uten aktivt å anstrenge seg for å gjøre nettopp dette – gripes av et annet menneskes følelsesmessige situasjon, sier han.

2) Spar kunnskapen til en annen gang

Forskning har gitt oss mange av verdens store fremskritt.

Men i situasjoner der du vil møte medmenneskene dine med empati, kan det være en god idé å legge kunnskapen om hvordan verden henger sammen, til side.

Evnen til å være empatisk har ikke noe å gjøre med hvor mange vitenskapelige artikler man har lest, eller hvor mange eksamener man har tatt.

– Man må tørre være stille og lytte, og ikke alltid komme med løsninger som kanskje ikke er løsninger for den andre, sier Niels Christian Hvidt, som er professor i eksistensiell og åndelig omsorg ved Syddansk Universitets Forskningsenhed for Allmenn Praksis.

Empatien faller i løpet av legestudiet

Medisinstudenter ved Syddansk Universitet (SDU) får hjelp til å holde empatien ved like i et opplegg som kalles «Mennesket først».

For forskning fra utlandet viser at studentenes empati daler i løpet av utdannelsen, sier Hvidt.

Grunnen er antagelig at de blir sosialisert til å se verden med naturvitenskapelige briller, og at de får veldig travelt, sier professoren.

– Vi vet at empati og stress er motsattrettede størrelser, påpeker han.

Når man studerer medisin, lærer man alt om kroppens biologi, og man blir skolert i at alt skal dokumenteres og testes med vitenskapelige metoder.

– Men veldig mye forskning viser at den naturvitenskapelige tankegangen kan bli for dominerende. Legene kan komme til å overse pasientenes psykologiske, sosiale og åndelige behov, sier Hvidt.

– Det må være en balanse mellom den naturvitenskapelige og den empatiske tilnærmingen hvis man vil sette pasienten i sentrum, fortsetter han.

Hvis leger bruker for mye empati, kan det på den annen side være risiko for at de blir utbrent. Det kan du lese om i faktaboksen.

3) Reflekter over den andres situasjon

Forestill deg hvordan det er å være i samtalepartnerens sko.

Som en del av «Mennesket først» skal medisinstudentene følge en pasient over en lengre periode. Tre ganger skal de hjem til pasienten for å snakke om hvordan vedkommende har opplevd det å være syk og innlagt.

– Underveis skal de skrive rapporter om pasientens sykehistorie og livshistorie, sier Anne-Marie Mai, som er litteraturprofessor ved SDU og underviser i et fag som kalles Narrativ Medicin.

– Ved å reflektere over og skrive om pasientens opplevelser lærer studentene å lytte. Ideen er at studentene bevarer empatien hvis de reflekterer over pasientenes historier, fortsetter hun.

4) Les skjønnlitteratur, se filmer og se på kunst

Skjønnlitteratur kan gi oss innblikk i hvordan det er å være en helt annen og leve et helt annet liv, har Peter Simonsen som er professor i litteratur, tidligere sagt til videnskab.dk.

Dokumentasjonen for det, er imidlertid omdiskutert. Det kan du lese om i videnskab.dk-artikkelen En god bok er likevel ikke en rask empati-booster.

Men ved Syddansk Universitet inngår litteratur og kunst i «Mennesket først»-forløpet.

Evalueringer fra Columbia University i USA, der faget narrativ medisin ble etablert av lege og litteraturforsker Rita Sharon, viser at kunsten og litteraturen kan være med på å styrke medisinstudentenes empati.

I Odense må studentene blant annet lese dikt og noveller der forfatterne skriver om innleggelser og sykdomsforløp.

– Skjønnlitterære tekster er komplekse. Når man dykker ned i dem, oppdager man at det står mye mellom linjene. Derfor bidrar de til evnen til å lytte til historier som blir fortalt, men også til å legge merke til det som ikke blir sagt, sier Anne-Marie Mai.

I løpet av kurset ser studentene også på billedkunst og film.

– Studentene har ulik forståelser av det de ser i kunsten, og når de diskuterer det, skaper det oppmerksomhet om de skjulte budskapene og betydningene som kan være i pasienters fortellinger, sier Mai.

Empatibegrepet har rot i kunstvitenskap

Kunst er faktisk helt sentral i forståelsen av empati. Selve ordet «empati» kommer fra det tyske ordet «Einfühlung», som betyr innlevelse, forklarer Dan Zahavi.

Opprinnelig har ikke ordet noe å gjøre med hvordan mennesker oppfører seg overfor hverandre. Ordet oppsto på 1870-tallet i vitenskapelige diskusjoner om estetikk. Her ble det brukt til å beskrive hva som skjer når man lever seg inn i et kunstverk.

Senere ble «Einfühling» oversatt til det engelske «empathy» og så til norsk «empati», som har blitt tatt i bruk av psykologer, filosofer og i dagligtale.

Referanser:

H. Wilkinson mfl: «Examining the relationship between burnout and empathy in healthcare professionals: A systematic review», Burnout Research (2017), doi:  10.1016/j.burn.2017.06.003

N. Neumann mfl: «Empathy decline and its reasons: a systematic review of studies with medical students and residents», Academic Medicine (2011), doi: 10.1097/ACM.0b013e318221e615. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.