Menneskesamfunnet er mer avansert enn en dyreflokk, og høyere sosial atferd som selvoppofrelse, rettferdighet og å dele er gjerne egenskaper vi anser som forbeholdt oss selv.

Men kan denne oppfatningen være like gal som at jorda er flat?

Frans de Waal, professor i psykologi og biologi ved Emory University i Atlanta, USA, er en av de som mener det kan være tilfellet. Han har arbeidet med primater – menneskeaper – i over 35 år, og har særlig studert sosial atferd og empati hos sjimpanser.

- Empati er en egenskap med mange lag. Noen av elementene finner vi hos en enorm mengde dyr, mens andre er kun forbeholdt mennesker. Men det er en eldgammel evne, og hos menneskeaper er den særlig utviklet, mener han.

En russisk dukke av atferd

de Waal holdt torsdag den årlige Kristine Bonnevie-forelesningen ved Universitetet i Oslo, i anledning universitetets 199-årsjubileum. Foran et fullsatt auditorium fortalte han om sosial atferd blant våre nærmeste slektninger.

- Empati et bygget opp litt som en russisk matrjosjkadukke, der mange dukker er inni hverandre. Slik er det også i atferd: det gamle er alltid tilstede i det nye.

Artene som har et høyt utviklet nivå av empati, er primater, elefanter og delfiner – og mennesker, ifølge de Waal. Den mest grunnleggende atferden er etterligning og synkronisering.

- Ta for eksempel hvordan et gjesp smitter. Dette er helt grunnleggende kopiering av atferd, en nevrologisk reaksjon. Og gjesperefleksen finner vi hos menneskeaper – men ikke hos apekatter.

- Et annet bevis på at dette er sosial atferd finner vi hos autister: de er kjent for å ha problemer med å tolke sosiale settinger og signaler, og de mangler gjesperefleksen, forklarte han.

Hjelper andre uten gevinst

Dette er en av de innerste matrjosjkadukkene – en helt grunnleggende og enkel type atferd som vi deler med svært mange arter. Andre evner er mer eksklusive, som for eksempel det å samarbeide.

- Samarbeid er en evne som blant annet krever synkronisering, og det klarer ikke vi mennesker å lære bort til sjimpanser. Det må de lære selv. Men det går forbløffende lett, fortalte de Waal, og illustrerte med en video av et eksperiment.

To sjimpanser får vist at det finnes godbiter på et brett et stykke unna, og at det går et tau fra brettet til buret deres som de kan trekke i. Imidlertid kan de bare få tak i brettet om de trekker nøyaktig samtidig i de to tauene.

Og det tok ikke lang tid før apene var like koordinerte som sjømenn i arbeid på skipsdekket.

- En del av denne evnen er også resiprositet, eller gjensidighet, forklarte de Waal videre.

- Om man gir den ene apen så mye mat at tautrekkingen blir uinteressant, vil den andre apen likevel motivere og oppmuntre ham til å hjelpe til – noe han så gjør, uten egen gevinst.

(Video:  Yerkes National Primate Research Center, Emory University. Studie fra 1930-tallet av H. Nissen og M. Crawford - se lyd- og videoarkivet til Living Links Center)

Darwinistisk logikk

Empatisk atferd blir mer og mer kompleks ettersom matrjosjkadukkene blir større og større.

de Waal kom med eksempler på sjimpanser som samarbeider, som trøster hverandre og som kan sette seg inn i situasjonen til en annen ape og så tilpasser måten han kan hjelpe kameraten sin etter det.

Men hvordan kan vi vite at denne oppførselen faktisk er det vi tror det er? At det er trøsting og ikke en annen type atferd som ligner, men med en helt annen motivasjon? Med andre ord: er ikke dette bare å menneskeliggjøre sjimpansene?

- Jeg har en tommelfingerregel jeg følger i slike spørsmål, forklarte de Waal.

- Om to nære slektninger, som sjimpanser og mennesker, utviser den samme atferden i den samme sosiale situasjonen, er de bakenforliggende psykologiske mekanismene de samme.

- Dette er ikke menneskeliggjøring, men ren darwinisme – og den enkleste forklaringen er ofte den beste.

- Så lite tid, evolusjonsmessig sett, skiller mennesker og aper at det er helt usannsynlig at den samme atferden skulle være motivert helt forskjellig.

Samme empaticeller i hjernen

Slik empatisk atferd, både hos mennesker og hos sjimpanser, er imidlertid enklere å observere enn å forstå biologisk. Hvor ligger egentlig empatisentret i hjernen? Og er det det samme for aper og mennesker?

de Waal tror det:

- John Allmann, en biologiprofessor ved Cal Tech i USA, har jobbet med nettopp dette, hvordan hjerne og atferd henger sammen hos primater.

Allmanns arbeid har konsentrert seg rundt von Economo-nevroner (VEN). Dette er en spesiell type celler i hjernen som ifølge de Waal “gjør mennesker til mennesker”.

Mister du disse cellene gjennom for eksempel et slag, mister du nemlig humoren, evnen til å reflektere – og også evnen til å kjenne igjen deg selv i speilet.

- Og i hvilke arter tror dere man finner en viss konsentrasjon av von Economo-nevroner? Jo, i primater, i delfiner og i elefanter, sa de Waal.

- Det er altså en perfekt korrelasjon mellom evnen til å empatisere på et høyt nivå og tilstedeværelse av disse cellene. Men hvordan årsakssammenhengen er, og akkurat hvordan det fungerer, det forstår vi fortsatt ikke.

Barneaktig rettferdighet

Andre evner vi typisk ser på som menneskelige trekk, men som vi finner igjen hos primater, er prestisjeeffekt og irrasjonell atferd.

- Dersom en ape har valget mellom to like enkle metoder med samme utfall, vil den velge den han lærte av individet med høyest sosial ranking i flokken, påpekte de Waal.

Dette er det samme som at tenåringer heller kler seg som Britney Spears enn Åslaug Haga.

- Om en ape blir urettferdig belønnet, vil den dessuten begynne å utvise det vi kaller irrasjonell atferd. Det er jo helt uforståelig ut ifra naturen og instinkt.

de Waal forklarer irrasjonaliteten som en primitiv form for rettferdighet. Dersom en ape blir tilbudt en dårligere belønning enn en annen for å ha gjennomført den samme oppgaven, vil han bli sint og kaste fra seg belønningen – i dette tilfellet en agurk når kompisen får druer.

- Dersom du skal tenke rasjonelt, så er en agurk uansett bedre enn ingen agurk – men slik er det altså ikke hos apene. Der handler det om relativ gevinst, og urettferdighet tolereres dårlig.

de Waal synes likevel det er vanskelig å bruke ordet rettferdighet.

- Det er i så fall en veldig egoistisk rettferdighet. Apen som får drue har jo ikke noe problem med situasjonen. Det minner mye om et barns rettferdighetssans, og jeg liker heller å kalle det oppfattelse av ulikhet – inequity.

Mer enn mekanisk empatisering

På universitetet på torsdag var det ikke bare de Waal som snakket om empati og sosial atferd.

Christel Fricke, professor i filosofi og leder for Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN), innledet dessuten med tanker rundt hvilken konsekvens de Waals forskning kan og bør ha for et menneskelig samfunn.

- Hva består et godt samfunn av? spurte Fricke.

Hun siterte fra de Waals siste bok The Age of Empaty (Empatiens tidsalder), hvor han skriver at den samme nyttetenkningen og funksjonalismen som brukes når man installerer en ny innhegning i en dyrehage, også burde benyttes i utformingen av menneskets samfunn.

- Hvorfor skal vi ignorere grunnleggende biologiske aspekter når vi bygger opp samfunnet? siterte hun.

Fricke hadde imidlertid flere innvendiger mot nettopp denne tanken:

- Dersom biologen skal bygge samfunnet, blir han automatisk en totalitær leder, om enn én med gode hensikter.

Ifølge Fricke må det ligge noe mer enn “mekanisk empatisering” bak menneskelige normer og regler.

- Hva som oppfattes som en god handling kan ikke stamme fra instinktiv empati, men fra det kollektive samfunn, og det må reflektere kulturen vi lever i. Å styre samfunnet er noe mer enn å være “dyrepasser”.

Moral bygget på sosialt fundament

de Waal selv sier seg imidlertid langt på vei enig med Fricke når forskning.no kontakter ham etter forelesningen:

- Jeg har aldri argumenter for at biologer burde designe samfunnet, eller at vi trenger en totalitær leder. Det jeg mener, er at vi burde tenke på hva slags art vi er når vi vurderer hvordan samfunnet skal utvikles.

de Waal forteller at tanken er en reaksjon mot de som mener samfunnet burde ordnes rundt rent egoistiske prinsipper, fordi mennesket er egoistisk.

- Dette er et populært standpunkt blant amerikanske konservative. Jeg mener det motsatte, at mennesker er alt for komplekse til å kun bygge samfunnet rundt egoisme.

- Det var det jeg forsøkte å vise i forelesningen min – både vi og andre dyr både har konkurranseinstinkt og samarbeidsemne, at vi både er aggressive og empatiske, sier han.

For de Waal betyr dette i siste instans en veldig enkel ting: moral er ikke et ekskulsivt menneskelig anliggende.

- Mange tror mennesker fant opp moral, at moral ble utledet fra kultur eller logikk. Jeg tror heller moral er bygget på et gammelt fundament av sosiale tendenser – et fundament som er eldre enn menneskeheten, avslutter han.

Les mer:

Hjemmesiden til de Waals forskningssenter Living Links Center

Mer om de Waals syn på biologi og samfunn