Det er ikke alltid lett å vite hvordan en skal si unnskyld. (Foto: Shutterstock)
Det er ikke alltid lett å vite hvordan en skal si unnskyld. (Foto: Shutterstock)

Denne unnskyldningen er mest effektiv

Seks triks som gjør en beklagelse troverdig.

Publisert

«Det jeg gjorde var galt, og jeg tar ansvar for mine handlinger.»

Dette er noe av det lureste å si når du skal beklage, ifølge amerikanske forskere.

Kanskje ikke overraskende. Men visse virkemidler gjør en unnskyldning mer effektiv enn andre, fant forskerne som forsøkte å sette fingeren på hva som skal til for å bli tilgitt.

Like viktig som å innrømme skyld er det at du tilbyr deg å løse problemet. For å gjenvinne tilliten, må du ta ansvar og rydde opp i rotet du har skapt, skal vi tro forsøkspersonene som vurderte ulike typer beklagelser.

Til sammen 755 personer i to eksperimenter fikk lese om en som hadde fylt ut selvangivelsen feil slik at vedkommende kunne betale mindre skatt. Deltakerne skulle vurdere om unnskyldningen var troverdig.

Tilby å rydde opp

Den fiktive beklagelsen inneholdt ett eller flere av disse seks elementene:

  • Ta ansvar og innrømme at det var din feil
  • Tilby en løsning, fortell hvordan du skal rydde opp
  • Forklare hvorfor det gikk galt
  • Angre på det du gjorde
  • Erklære at du skal forbedre deg
  • Be om tilgivelse

Utro må ta ansvar

– Dette virker veldig gjenkjennelig fra terapien, sier Frode Thuen, psykologiprofessor ved Høgskolen i Bergen.

Som psykolog behandler han mennesker som har problemer i parforholdet, for eksempel fordi den ene har vært utro.

– Det å ta ansvar er viktig, sier Thuen.

Forskning han har sett tyder på at det fremmer reparasjon og tilgivelse å skamme seg over at man har vært utro mot den andre.

– Hvis man derimot prøver å bortforklare eller bagatellisere, virker det helt mot sin hensikt, sier psykologen.

Liten vits i å be om tilgivelse

Den amerikanske studien tyder på at noen sider ved en unnskyldning er mindre viktige. Det ser ut til at det er liten vits i å be om tilgivelse.

Det kjenner også psykolog Frode Thuen igjen fra terapirommet.

– Fordi det ikke innebærer at man gir beklagelser eller forsikringer, man ber den andre om å tilgivelse, sier han.

Forskningen fra USA handler derimot om beklagelser for økonomiske overtramp.

Halvparten i hver av de to gruppene som ble forsket på, ble fortalt at feilen i selvangivelsen var bevisst snyteri. Den andre halvparten fikk vite at vedkommende ikke kjente skattereglene så godt. Som forventet var det vanskeligere å tilgi løgneren enn han som ikke visste bedre.

Jo mer, jo bedre

psykolog Frode Thuen. (Foto: Terje Bringedal, VG)
psykolog Frode Thuen. (Foto: Terje Bringedal, VG)

I den ene gruppa skulle deltakerne late som om de var sjefer som skulle ansette den som hadde snytt på skatten. De fikk vite at kandidaten beklaget, og skulle vurdere hvilke av de seks elementene som ville vært viktigst i en slik unnskyldning.

Den andre gruppa hadde samme rolle, men fikk lese en beklagelse fra den fiktive jobbsøkeren. Beklagelsen inneholdt ett eller flere av de seks elementene. Så skulle de svare på hvor effektiv og troverdig unnskyldningen var, på en skala fra én til fem.

Selv om noen virkemidler er mer effektive enn andre, lønner det seg å bruke alle, ifølge en av forskerne bak studien, Roy Lewick.

– Du bør ha med så mange av de seks elementene som mulig, sier den pensjonerte HR-professoren ved Ohio State University i en pressemelding.

Men forskerne fant ingen forskjell mellom unnskyldninger som inneholdt ett eller tre elementer. Andre studier peker for øvrig på at en god unnskyldning inneholder enda flere elementer enn disse seks.

Ord blir fattige

Forskerne har heller ingen sikre svar på hvordan unnskyldninger virker på mottakeren. De har ikke gjort noe tilfeldig utvalg av mennesker til de to undersøkelsene av henholdsvis 333 personer rekruttert gjennom et nettsted og 422 studenter. Deltakerne hadde dessuten ikke opplevd å bli krenket på ordentlig.

Det er mye mer ved en unnskyldning enn ordene vi bruker. Ansikt til ansikt kan øyekontakt, stemmebruk, ansiktsuttrykk og kroppsspråk avsløre hvor oppriktige vi er. Mottakeren kjenner om en unnskyldning føles ekte.

– Det er nok det som dypest sett har betydning, og da blir slik forskning blodfattig, sier psykolog Frode Thuen.

Når det du har gjort er veldig alvorlig, er ikke ord nok. Det er Thuens erfaring fra parterapien der den ene har krenket partneren gang på gang.

– Kommer krenkelsen over et visst nivå, spiller det liten rolle hva du sier. Da må du gjøre den andre trygg og gi en bekreftelse på at du virkelig mener det. Innlevelsen er viktigst. Hvis den som er krenket opplever at den andre lider under det han har gjort, gjør det et sterkere inntrykk.

De ivrigste legger om livet og viser gjennom handlinger at de mener alvor, forklarer han.

Referanse:

Roy J. Lewicki mfl: An Exploration of the Structure of Effective Apologies. Negotiation and Conflict Management Research, vol. 9, nr. 2 2016. Online 6. april 2016. DOI: 10.1111/ncmr.12073. Sammendrag.