Som 10 milliarder soler

Noen svarte hull gir fra seg like mye energi som 10 milliarder soler. Hvordan skapes så ufattelige mengder energi?

Publisert
Det kjempemessige svarte hullet i kjernen til en galakse. (Illustrasjon: JAXA)
Det kjempemessige svarte hullet i kjernen til en galakse. (Illustrasjon: JAXA)

Undersøkelser gjort med NASAs romteleskop Swift viser at de enorme energimengdene oppstår når to galakser kolliderer og begynner å smelte sammen.

Da tennes kjernen i galaksen og blir til en aktiv galaktisk kjerne.

I midten av en aktiv galaktisk kjerne sitter et kjempemessig svart hull. Som sluket i en gigantisk vask suger den til seg alt i nærheten og lager en virvel av masse som farer rundt den.

Er monsterhullet av den aller største typen, fra en million til en millard ganger solas masse eller mer, kan det gi fra seg så ufattelige mengder energi som 10 milliarder ganger solas energi.

De aktive galaksekjernene regnes derfor som en av de meste energirike objektene i universet.

Én prosent

To galakser som holder på å kollidere stjeler materiale fra hverandre. Denne prosessen aktiverer galaksenes kjerner. (Foto: NASA)
To galakser som holder på å kollidere stjeler materiale fra hverandre. Denne prosessen aktiverer galaksenes kjerner. (Foto: NASA)

Svarte hull er områder av universet som er så tette at massen har falt inn i seg selv. Tyngdekraften er så enorm at all masse rundt det svarte hullet blir ubønnhørlig dratt inn i det.

Denne prosessen gir fra seg mye energi, inkludert lys. Slik kan vi se de svarte hullene.

Men alle svarte hull er ikke like. Det finnes svarte hull og det finnes kjempemessige svarte hull. De sitter helst i kjernen til galakser. Men de kan også oppstå som resultat av andre prosesser.

Bare én prosent av slike gigantiske svarte hull er store nok til å kunne gi fra seg like mye energi som 10 milliarder soler.

Melkeveien + Andromeda-galaksen = sant

Swift-teleskopet har blitt brukt til å kartlegge galakser så langt borte som 650 millioner lysår. Det viser seg at så mye som hver fjerde galakse som ble undersøkt holder på å smelte sammen eller går i par med en annen galakse.

Også Melkeveien har en aktiv galaktisk kjerne med et monsterhull i midten. Forskerne anslår at det tilsvarer rundt 4 millioner ganger solas masse.

Noen av galakseparene som er oppdaget. (Foto: NASA)
Noen av galakseparene som er oppdaget. (Foto: NASA)

Dermed har vår egen galakse et kjempemessige svart hull som er stort nok til å gi fra seg så ufattelige mengder energi under en kollisjon med en annen galakse.

Melkeveien er på vei mot vår nærmeste nabo, Andromeda-galaksen, i rasende fart. Heldigvis er denne galaksen så langt unna at en eventuell galaksesmell ikke vil skje før om rundt 4,5 milliarder år.