Kløyvsopp (Schizophyllum commune) lagde de mest avanserte setningene, ifølge forskeren. Hvis de er setninger, da.
(Foto: Bernard Spragg, Christchurch, New Zealand)
Kan sopp snakke?
Sopp sender elektriske signaler langs lange nettverk av tråder. Nå har en forsker funnet noe som kan ligne ord i signalene.
Sopp har ingen hjerne. Men kan den likevel snakke?
Det kan være grunner til å mistenke det, ifølge professor Andrew Adamatzky ved University of the West of England.
Det er nemlig kjent at sopp sender signaler.
Sopper består celler som danner lange nettverk av tråder igjennom materialet de bor i, som jord eller treverk.
Tidligere forskning har vist at elektriske pulser kan bevege seg langs disse trådene. Ikke ulikt måten elektriske pulser farer igjennom nerveceller i en hjerne.
Pulsene kommer ofte i sekvenser. Og Adamatzky og hans kollegaer har tidligere vist at stimuli – som berøring, lys eller kjemiske stoffer – gjør at sekvensene forandrer seg.
Kan det være en eller annen form for kommunikasjon?
Fant 50 ord
Nå har Adamatzky lett etter mønster i de elektriske sekvensene hos fire ulike sopper. De har brukt avanserte dataverktøy for å sammenligne soppsekvensene med ord i ulike språk.
Ut fra analysene mener forskeren å ha identifisert opptil 50 ord som går igjen i noe som kan minne om setninger. Rundt 15 til 20 av ordene – hvis det er det de er – ble brukt ofte.
Ordene bestod av gjennomsnittlig seks pulser – kanskje en slags bokstaver? Til sammenligning har det gjennomsnittlige engelske ordet fem bokstaver.
Resultatene viste imidlertid at det var forskjeller mellom soppene. Arten kløyvsopp (Schizophyllum commune) lagde de mest komplekse setningslignende sekvensene.
Snakker med seg selv?
Hva soppen eventuelt sier, er det selvfølgelig ingen som vet. Kanskje kommuniserer den med seg selv?
En sopp kan strekke trådene sine ut over store områder på leting etter mat. Kanskje sender den ene enden beskjed til den andre, om at den har funnet noe godt eller noe farlig, lurer Adamatzky.
Men det er bare spekulasjoner. Dette forskningsfeltet er knapt nyfødt og foreløpig er vi ikke engang sikker på om signalene virkelig er en form for kommunikasjon.
Forsker Dan Bebber fra University of Exeter, som ikke selv har vært med på denne forskningen, synes temaet er interessant. Men også at det er en smule overentusiastisk å tolke signalene som språk.
– Det kreves mye mer forskning og testing av kritiske hypoteser før vi får opp «Sopp» på Google Oversetter, sier han til avisa The Guardian.
Referanse:
Andrew Adamatzky, Language of fungi derived from their electrical spiking activity, Royal Society Open Science, mars 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?