Den stråler sterkere enn alle andre selvlysende sopper, og vokser i det nordlige Brasil. Nå har brasilianske og amerikanske forskere funnet ut at den skrur av lyset om dagen, og hvorfor den lyser om natta. (Foto: Michele P. Verderane, IP-USP-2008)
Den stråler sterkere enn alle andre selvlysende sopper, og vokser i det nordlige Brasil. Nå har brasilianske og amerikanske forskere funnet ut at den skrur av lyset om dagen, og hvorfor den lyser om natta. (Foto: Michele P. Verderane, IP-USP-2008)

Soppen skrur på lyset om natta

Soppen lyser for å lokke til seg insekter slik at den kan spre sporer.

Publisert

Den er ikke bare en hvilken som helst selvlysende sopp. Slike sopper finnes i Norge, også. Men soppen Neonothopanus gardneri fra Brasil lyser så sterkt at du kunne brukt den som leselys.

Leselys er fint for oss, men sopper har liten glede av boklig lærdom. Likevel, de kunne lært noe om seg selv i siste utgave av tidsskriftet Current Biology.

Der kunne de nemlig blitt opplyst om hva forskere fra Brasil og USA har funnet ut: Den grønnaktige gløden koster dem energi, men gir dem også noe igjen, nemlig insekter.

Insektene tar med seg sporene når de kravler videre over skogbunnen.  Der kan sporene spire til nye nettverk av sopp, beskyttet mot vind og vær.

Gutta med kokossoppen

Neonothopanus gardneri overstråler alle andre selvlysende sopper. Den er oppkalt etter den engelske botanikeren George Gardner.

Han oppdaget den i byen Natividade i Brasil. Skjønt å si at han oppdaget den, er egentlig feil. Det Gardner oppdaget, var nemlig en guttegjeng som lekte med den lysende soppen en tropemørk kveld i 1840.

Gutta kalte soppen for «flor-de-coco», kokosblomsten. De viste til og med Gardner hvor den vokste, ved foten av en kokospalme. Byen Natividade ligger nemlig i det som kalles Mata dos Cocais, kokosskogen, nord i Brasil.

Gardner sendte et eksemplar hjem til Kew-herbariet i England. Der ble den forskriftsmessig oppkalt etter Gardner, og raskt glemt.

Spøkelsessopp

Først i 2005 ble den gjenoppdaget av botanikere fra Brasil. En av dem beskriver hvordan de måtte snuble rundt i mørke nymånenetter og skalle hodet i trær, med sansene åpne for jaguarer og giftige slanger.

Selvlysende sopper kan også virke skumle i seg selv. Noen steder er folk redde for dem, og kaller dem spøkelsessopper.

Navnet på stoffet som får soppen til å lyse, luciferin, gjør ikke saken bedre. Lucifer er ett av flere navn på Satan, den falne lysengelen, i kristen tradisjon.

Men på latin betyr Lucifer også lysbringer. Stoffet luciferin lyser når det reagerer med oksygen i lufta.

<i>Neonothopanus gardneri</i> ved foten av en palme i Gilbués, nord i Brasil. (Foto: Michele P. Verderane/IP-USP-2008)
Neonothopanus gardneri ved foten av en palme i Gilbués, nord i Brasil. (Foto: Michele P. Verderane/IP-USP-2008)

Sopp med tidsur

Forskere trodde at denne reaksjonen ikke hadde noen spesiell hensikt. Den var bare en bivirkning av stoffskiftet til soppene, antok de.

Nå har forskerne bak studien i Current Biology gjort en oppdagelse som sier noe annet. Kokosblomstene til guttene i Natividade har nemlig innebygget tidsur. De skrur lyset av om dagen og på om natta.

Døgnrytme er ikke et tilfeldig biprodukt av stoffskiftet. Det er en aktiv tilpasning som evolusjonen har gjort, trolig helt fra de første levende celler.

I disse cellene ble stoffskiftet skrudd ned om dagen for å beskytte cellene mot farlige ultrafiolette stråler fra sola. Seinere ga døgnrytmer mange andre fordeler, både for planter, dyr og sopp.

Den selvlysende kokosblomsten Neonothopanus gardneri kan for eksempel spare energi ved å skru av lyset sitt om dagen.

Luresopp av plast

Men hvorfor i det hele tatt skru det på om natta? Forsøk i kokosskogen ga forskerne et ganske sikkert svar.

De utplasserte sopper av plast, med innebygde grønne lysdioder. Plastsoppene var dekket av et klebrig stoff. Så ventet forskerne for å se hva som kom krypende.

De fikk en fin fangst: Biller, fluer, maur, veps og plante- og blodsugende insekter.

Soppsprederne

Alle disse insektene klarer å se det grønne lyset som Neonothopanus gardneri sender ut. Derfor er det trolig for insektene at lyset skinner.

– Lyset tiltrekker seg insekter som i sin tur hjelper til med å spre sporene, til gagn for soppvekst under skogdekket, der vindstrømmene er kraftig redusert, skriver forskerne i sammendraget til artikkelen i Current Biology.

Referanse og lenke:

Anderson G. Oliveira  m.fl: Circadian Control Sheds Light on Fungal Bioluminescence, Current Biology 25, 1-5, 30. mars 2015, sammendrag, DOI 10.1016/j.cub.2015.02.021

Scientists rediscover glowing mushrooms, USA Today, 8. juli 2011