Nede i jorda yrer det av liv. Mange av skapningene som holder til under bakken er sopper, og noen av dem er kjent for forskerne. Men de fleste aner vi bare eksistensen av.

DNAet deres dukker opp i analyser av jordsmonn, men ingen har sett soppene og langt mindre undersøkt dem. Hvem er disse skapningene? Og hvordan lever de?

En av de vanligste gruppene av gåtefulle jordsopper kalles Soil Clone Group 1 (SCG1). Etter DNA-funnene å dømme finnes de overalt, selv om ingen har sett selve soppene.

Men nå har et team av vitenskapsfolk altså klart å dyrke en av dem i laboratoriet. Det har ført til både portretter og plassering på soppenes slektstre. For ikke å snakke om et lite innblikk i organismens dagligliv.

Akkurat det er imidlertid ikke særlig mye å skrive hjem om, ifølge forskerne. Antageligvis er soppen en treig einstøing.

Ny klasse

Det var en ren tilfeldighet som gjorde at forskerne fikk kloa i A. finlayi.

Anna Rosling og kollegaene hennes fra Sveriges lantbruksuniversitet var i ferd med å undersøke trådene som visse sopparter hadde dannet rundt røttene på et tre. Da merket de at rottuppene også var bebodd av annen sopp.

Teamet begynte å dyrke disse ukjente soppene i laboratoriet, og oppdaget at en av dem faktisk var et lys levende eksemplar fra Soil Clone Group 1, som ellers bare var kjent fra DNA-spor i jorda. Selv om soppen ikke akkurat ser spektakulær ut, er forskerne entusiastiske.

- Bare det å se og fotografere en livsform som har vært usynlig til nå, gir grunn til begeistring, sier Timothy James i en pressemelding fra Univeristy of Michigan.

Sammen med kollegaene har han nå plassert soppen i en helt ny klasse – Archaeorhizomycetes – som igjen hører inn under den mye videre gruppa Ascomycota. Antageligvis finnes det mange andre sopper som hører med i den nye klassen.

Ensom ulv

Noe av grunnen til at ingen har sett A. finlayi før, er at den ikke lager sporer som skal spres i luft eller vann. Mye tyder på at soppen rett og slett har gått under jorda på heltid. I tillegg vokser den sakte. Skapningen ser dessuten ut til å holde seg for seg selv.

- Vi ser ingen tegn til at den er sykdomsfremkallende; vi ser ingen tegn til at den er mutualistisk og gjør noe fordelaktig for planten. Den er nok en litt kjedelig sopp, innrømmer James.

Det betyr imidlertid ikke at den er uten betydning.

Labforsøkene viste at A. finlayi kan livnære seg av glukose og cellulose – viktige bestanddeler i planter. Det betyr sannsynligvis at denne soppen, som mange av dens slektninger, lever av å bryte ned planterester. Det er en ekstremt viktig oppgave i økosystemene, sier forskerne.

- Siden den er så vanlig i jordsmonnet må den lykkes svært godt med det den gjør, og den rollen må være økologisk relevant, konkluderer Rosling.

Men undersøkelsene er slett ikke over. Nå som soppen endelig er fanget, vil nok mange forskere være interessert i å bli nærmere kjent med den – einstøing eller ikke.

Referanse:

Anna Rosling et al., Archaeorhizomycetes: Unearthing an Ancient Class of Ubiquitous Soil Fungi, Science, vol 333, 12. august 2011, s 876 - 879.