Slitasjegikt er blant de vanligste lidelsene i verden. Kneet er det leddet som oftest rammes. En gruppe fra flere norske forskningsinstitusjoner, der Høgskolen i Bergen er representert ved Jan Magnus Bjordal, har funnet at betennelsesdempende legemidler har liten effekt mot slitasjegikt i knærne.

- Systematiske oversikter over gjennomsnittseffekten av betennelsesdempende legemidler mot slitasjegikt har vært mangelvare, sier Bjordal.

Medisiner og bivirkninger

Bruken av betennelsesdempende medisiner som såkalte NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) kan føre til kvalme og ubehag, til alvorlige komplikasjoner som mageblødninger, nyresvikt og hjertesvikt.

- I 2002 ble det registrert 16 dødsfall og 229 alvorlige bivirkninger av NSAIDs i Norge. De alvorligste bivirkningene opptrer oftest hos eldre med eksisterende sykdom. Rikstrygdeverket dekker årlig utgifter på cirka 200 millioner kroner for medikamenter til bruk ved slitasjegikt på blå resept, forteller han.

Finansiert av legemiddelindustrien

Forskergruppen samlet all publisert informasjon fra kontrollerte studier om effekten av NSAIDs ved slitasjegikt i knær. Man har bare tatt for seg de studiene som målte effekten av medisinen i forhold til et uvirksomt preparat (placebo).

- Av studiene var 90 prosent finansiert av legemiddelindustrien. De fleste studierapportene hevdet at resultatene viste statistisk signifikante forskjeller i favør av NSAID-medisinene.

- Statistisk signifikans er imidlertid ikke det samme som klinisk relevans, fordi selv forskjeller som er betydningsløse for pasientene kan bli statistisk signifikante hvis pasientgruppene er tilstrekkelig store og ensartete, sier han.

I arbeidet med studien viste det seg at bare et mindretall av studierapportene oppgav tilstrekkelige data til at man kan lett kunne kvantifisere gjennomsnittseffekten av NSAIDs i forhold til placebo.

- Dette gjorde at resultatene var vanskelig tilgjengelige for kombinasjon slik at det ble komplisert å regne ut gjennomsnittseffekten. Dette kan også forklare mangelen på tidligere oversiktsstudier. Men den norske gruppen lot seg ikke stoppe av dette, men omregnet effekt til endringer i prosent eller utslag på smerteskalaer.

Er medisinene effektive?

Gruppen har analysert et materiale som omfatter 10 845 pasienter fra 23 separate studier, og fant at pasienter som fikk NSAIDs bare hadde 15 prosent smertereduksjon i forhold til de som fikk narremedisin (placebo).

- Resultatet fra alle disse studiene tilsa altså at en viss effekt av medikamentene var tilstede, men i langt mindre grad enn det som oppfattes som meningsfullt hos giktpasienter flest, sier Bjordal.

Til tross for at mange pasienter med slitasjegikt bruker NSAIDs over lang tid, fant forskerne kun en studie som varte lengre enn 13 uker. I denne studien fant man ingen positive effekter av det aktive medikamentet.

Retningslinjer bør endres

Ifølge forskergruppen tilsier resultatene deres at den omfattende NSAID-bruken bør reduseres og at dagens retningslinjer for behandling med NSAIDs mot slitasjegikt bør endres. Ingen pasienter bør imidlertid endre medisinbruken uten å ha konsultert sin lege.

- Vi er veldig glad på Bjordals vegne. Vi er stolte av å ha lagt til rette og bidratt over flere år i forhold til hans gode forskningsarbeid, sier Mildrid Haugland ved Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen.

For tiden har Bjordal 20 prosent stillingen som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, og er formelt ansatt som postdoktorstipendiat ved Universitetet i Bergen som er finansiert av Norges forskningsråd.