Migrenehjerner sliter

Hjernebølgene hos en migrenepasient er langsommere enn hos friske personer – også mellom anfallene.

Publisert

Forskere har oppdaget at migrenepasienter har unormale hjernebølger også mellom smerteanfallene.

Dette antyder at migrenehjerner har en permanent dysfunksjon – altså en forstyrrelse som gjør at de fungerer litt annerledes enn hjernene til friske personer.

– Ved hjelp av teknikken kvantitativ elektroencefalografi (QEEG) kan vi måle den elektriske aktiviteten i hjernen, forklarer forsker Marte Helene Bjørk som gjennomførte studien.

Hun og kollegene hennes sammenlignet hjernerytmene hos 33 migrenepasienter og 31 kontrollpasienter, mellom anfall.

Langsomt, langsommere

Hos migrenepasientene ble det funnet mer av de langsomme hjernebølgene, thetabølger, enn hos de friske kontrollpersonene.

Forskerne fant også at jo sterkere migreneanfallene er, jo mer er det av de enda langsommere hjernebølgene, deltabølger, mellom anfallene.

– Vi tror dette kan tyde på lett dysfunksjon i hjernebarken hos migrenepasienter, sier Bjørk.

– Svært intense hodepineanfall gir endringer av hjerneaktiviteten. Men det er viktig å understreke at dette er veldig små endringer som vi ser med veldig følsomme målemetoder. Det vil neppe være merkbart for den enkelte pasient.

Varig påvirkning?

Allerede 36 timer før migreneanfallet startet, så forskerne at mengden av de langsomme hjernebølgene økte på den siden av hodet der anfallet var i ferd med å bygge seg opp.

Forskerne mener studien underbygger annen forskning som viser at migrene er en sykdom som er til stede også mellom anfallene. De mener også at funnene forsterker teorien om at alvorlig grad av migrene kan påvirke hjernen på sikt.

– Vi håper dette vil gi økt oppmerksomhet rundt og respekt for sykdommen, sier Bjørk.

– Samt at funnene kan bidra til utvikling av nye og bedre medisiner.