Norsk kritikk av ryggbehandling

Norsk kritikk har ført til at nye amerikanske retningslinjer for ryggbehandling er nedgradert. Mangel på vitenskaplig dokumentasjon og problematiske bånd til legemiddelindustrien er årsakene, i følge Jan Magnus Bjordal.

Publisert

De amerikanske retningslinjene for ryggbehandling ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet “Annals of Internal Medicine” i oktober. Den norske forskergruppens kritikk er publisert i tidsskriftets nettutgave.

På bakgrunn av den norske kritikken, har de amerikanske ryggretningslinjenes gradering av den vitenskapelige dokumentasjonen for paracetamol nå blitt endret. Dokumentasjonsgraden er endret fra “god” til “beskjeden”, og effektgraderingen fra “moderat” til “liten”.

- Dette viser at vår kritikk var berettiget, sier Bjordal, fysioterapeut og professor ved Høgskolen i Bergen.

- Retningslinjene er utarbeidet av amerikanske leger med tette bånd til legemiddelindustrien, sier Bjordal.

Han ledet den tverrfaglige forskergruppen som står bak kritikken av retningslinjene. Forskerne reagerte på den vitenskapelige dokumentasjonen bak anbefalingene, som er utarbeidet av American College of Physicians og American Pain Society.

Kan bli et folkehelseproblem

- Vi har altfor lenge brukt resultater kritikkløst fra industrifinansierte legemiddelstudier som har vært utført slik at de stiller legemiddelet i best mulig lys. De positive effektene av en rekke legemidler var etter vår mening overdrevet i retningslinjene, sier Bjordal.

Kritikken må også sees i sammenheng med at to av forfatterne bak retningslinjene, hadde interessekonflikter i form av å ha mottatt økonomisk støtte fra legemiddelprodusenter.

- Smertestillende medisiner brukes av mange, og uheldige anbefalinger kan fort bli et folkehelseproblem. Det er imidlertid sterke krefter i sving for å opprettholde og helst øke markedet for smertestillende legemidler, og synet på legemidler kan nok også påvirkes av profesjonsinteresser, påpeker Bjordal.

"Jan Magnus Bjordal, professor ved Høgskolen i Bergen"
"Jan Magnus Bjordal, professor ved Høgskolen i Bergen"

Bjordal viser blant annet til en nyere undersøkelse hvor 94 prosent av amerikanske leger innrømmer å motta gaver eller andre ytelser fra legemiddelprodusenter.

Over 80 prosent av det som publiseres av forskning om smertestillende legemidler ved muskel- og skjelettlidelser er finansiert og kontrollert av industrien.

Effekt på linje med placebo

- Effekten av paracetamol og betennelsesdempende medisiner ved ukompliserte muskel- og skjelettsmerter er i beste fall liten, og ofte på linje med placebo, sier Bjordal, og legger til:

- Vi vet at effekten av paracetamol mot slitasjegikt i knærne er så liten at de fleste pasienter ikke vil merke noen forskjell. Dette er for dårlig til at disse medikamentene kan anbefales som førstevalg til alle med slike smerter.

Han tror at betennelsesdempende medisiner ofte kan gjøre mer skade enn nytte.

Som et eksempel nevner han studier på kortisonsprøyter mot senebetennelse i albuen (tennisalbu). Medisinen viste positive resultater de første få uker etter injeksjon, men produktuavhengige studier har i ettertid vist at injeksjonene faktisk gav dårligere langtidsresultater enn placebo.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer