– Vi var egentlig litt overrasket over dette, sier førsteamanuensis Gudrun Rohde ved Universitetet i Agder.

Hun har ledet en studie av hvordan lærere oppfatter at elever i ungdomsskolen har smerter som gir fravær eller går ut over skolearbeidet.

– Vi var jo på ingen måte ukjente med at lærere har god innsikt i hvorfor en ungdom har det vondt et sted. Men vi var nok ukjente med graden av innsikt. Lærere har en større og mer sammensatt biologisk, psykologisk og sosial forståelse av og tilnærming til hvordan ungdom opplever fysiske smerter enn vi trodde, sier Rohde.

– Ikke overrasket

Lærer Åsmund Farestveit ved Oddemarka ungdomsskole i Kristiansand en av de 23 lærerne som er intervjuet i studien, forteller at det nesten til enhver tid sitter elver i klasserommet som har fortalt at de har det vondt et sted. Eller som er hjemme fra skolen med samme begrunnelse. 

– Det er en del av hverdagen på skolen. En del henger nok sammen med det å være ungdom – at kroppen endrer seg. Men jeg tror nok det er hevet over tvil at også andre sider ved tilværelsen kan gi fysisk vondt, sier han.

Tre av fem har perioder med smerter

Erfaringene hans stemmer i så måte godt overens med statistikken om dette. Denne sier at over halvparten, 60 prosent, av norske barn og unge mellom åtte og 18 år forteller at de til tider har perioder med smerter som vondt i hodet, magen, ryggen og eller hånda – smerter som går ut over skolearbeidet og samvær med andre.

Hele 21 prosent sier også at disse periodene, når de er der, kan vare så lenge som over tre måneder.

– Vi vet også at antall unge som opplever smerter, øker. Internasjonale studier viser at det finnes sammenhenger mellom at ungdom har vedvarende vondt og begrensninger i deres sosiale liv, psykologisk uro, angst, søvnproblemer og skolefravær, sier Rohde.

Forskeren ser dette bildet også sammen med rapportert økning i bruken av smertestillende reseptfrie medikamenter hos barn og unge. Det er anslått at så mange som halvparten av unge norske gutter og drøyt 70 prosent av jentene bruker smertestillende tabletter jevnlig.

– I det hele tatt vet vi ganske mye om mange sider rundt dette med ungdom og smerter, men vi vet ikke så mye om hvordan ungdommenes viktige voksne, i vårt tilfelle lærere, oppfatter og håndterer elever med smerteproblemer.

– Det vi har gjort i denne studien er derfor å se på hvordan lærerne selv oppfatter det når en elev melder ifra at han eller hun har «vondt», og hvordan de oppfatter at de kan hjelpe de unge med å forholde seg til en slik smerte i hverdagen, sier Rohde.

Psykologiske og sosiale aspekter mest fremtredende

I sum har forskerne kategorisert lærernes oppfattelser av elevers smerte i én eller flere av fire underkategorier:

• flere fasetter av smerte i hverdagen 
• det å leve et anstrengende liv 
• hvordan ungdom takler smerte
• hva slags strategier lærerne bruker for å gi elevene støtte når de har smerter.

– Smerte forårsaket av idrettsskader og ulykker er selvsagt også en del av smertebildet til ungdom.

– Men det kommer fram som et hovedfunn hos oss at lærerne i skolen faktisk oppfatter det slik at det er psykologiske og sosiale aspekter som er mest fremtredende i elevenes beskrivelser av smerteårsaker når de har vondt i hodet eller i magen, i hånda eller i ryggen – heller enn medisinske, sier Gudrun Rohde.

En selvforsterkende sirkel

Lærerne selv beskriver årsakene til ungdoms smerter som mangefasetterte og oppfatter dem som en selvforsterkende sirkel av stress, fysisk sykdom, livsstil og sosiopsykologiske faktorer.

Et flertall uttrykker også at mange ungdommer kan tjene på å bruke mindre tid på internett og sosiale medier og mer tid på rett og slett å slappe av.  De vil også tjene på å akseptere utfordringer og at det er normalt ikke å være perfekt og alltid helt uten smerter av noe slag.

– Også dette kjenner jeg meg igjen i, sier Åsmund Farestveit.

– Mange føler seg presset fra mange kanter og har svært høye mål for seg selv, både sosialt og på skolen. Det gjelder å være perfekt og best eller i alle fall blant de beste både i vennekretsen, på sosiale medier og hva skolekarakterer angår.

Han har inntrykk av at en god del unge går glipp av til dels store deler av ungdomstiden sin fordi de heller sitter hjemme og leser lekser i helgene enn å være sammen med venner.

Også omtale på sosiale medier kan gi vondt.

– Mange føler de har et press på seg for å fremstå som perfekte på sosiale medier og å få positive tilbakemeldinger på dette. Hvis det ikke skjer, kan det gjøre vondt, forteller den erfarne læreren.

Legitimt å ha vondt

Ifølge lærerne i undersøkelsen er de fleste av dem av det inntrykk at økt press for å være «perfekt» gir mer vondt – som igjen fører til fravær fra undervisning og prøver.

Et flertall av lærerne i undersøkelsen mener også at det sees på som legitimt ungdommene imellom at de går glipp av både skoletimer, prøver og også konkurranser og aktivitet på fritiden, nettopp med begrunnelse i at de har vondt i kroppen et sted.

Helsesøster viktig

I studien går det også fram at lærerne ønsker seg bedre tid til å kunne snakke med elevene også om saker som ikke nødvendigvis dreier seg om fag direkte. Erfaringen til de fleste av dem er at en slik samtale kan virke helende på vondt i magen.

– Men i en travel hverdag har vi dessverre ikke så god anledning til dette. Vi kjenner elevene og vil kunne være viktige voksne for dem også når det gjelder ikke-faglige ting også. Men i hverdagen blir det til at vi henviser de som har vondt et sted til skolens helsesøster, sier Farestveit.

– På mange måter er dette et paradoks, sier Gudrun Rohde.

– Lærerne sender elvene til helsesøster fordi de må utelukke at det er medisinske grunner til smertene elevene forteller om – selv om de har godt begrunnede mistanker om at det egentlig kan ha sosiopsykologiske årsaker.

– Og etter å ha snakket med dem, sender helsesøster dem videre ut av skolen til en lege. Også det for å kontrollere den medisinske siden, og selv om også hun ofte tviler på at dette er den egentlige årsaken til smertene, sier hun. 

Referanse:

Gudrun Rohde  mfl: Teachers’ experiences of adolescents’ pain in everyday life: a qualitative study. BJM Open, november 2015, doi:10.1136/bmjopen-2015-007989.