Noen elever har mer pågangsmot og lettere for å holde ut en andre. Men utholdenhet er ikke et enten eller. Det påvirkes i stor grad av miljøet du befinner deg i, mener forsker. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Noen elever har mer pågangsmot og lettere for å holde ut en andre. Men utholdenhet er ikke et enten eller. Det påvirkes i stor grad av miljøet du befinner deg i, mener forsker. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Hvordan kan vi lære barn å ikke gi så fort opp?

Elever kan lære seg mer utholdenhet i skolen, mener forsker.

Published

Noen elever er vant med at de mislykkes på skolen. De er så sikre på at de vil ikke vil få til en oppgave at de gir opp allerede før de starter.

Det er en krevende oppgave å hjelpe disse barna. Men klarer læreren det, og eleven opplever mestring, kan mye skje. Da kan barnet få mer utholdenhet til å prøve igjen. Og igjen. Og lykkes mer og mer.

Men hvordan kan en lærer få eleven mer motivert og utholdende?

Dette er et viktig spørsmål for et forskerteam ved Lunds og Linköpings universitet i Sverige. Nylig var de i London og presenterte et nytt forskningsprosjekt på den internasjonale konferansen «London Festival of Learning 2018».

Har utviklet et spill

Forskergruppen undersøker hvordan digitale læremiddel kan brukes i undervisningen. De har utviklet et historiespill kalt «Tidens borg».

I to til tre uker observerte de 108 elever i alderen 10 til 12 år når de spilte dette spillet i historietimene.

Professor Agneta Gulz ved Lunds universitet mener det går for fort i svingene med digitaliseringen i skolen. De digitale læremidlene holder ofte ikke mål kvalitetsmessig, mener hun.
Professor Agneta Gulz ved Lunds universitet mener det går for fort i svingene med digitaliseringen i skolen. De digitale læremidlene holder ofte ikke mål kvalitetsmessig, mener hun.

Når oppgavene i spillet ble gradvis vanskeligere, mislyktes alle elevene på et aller annet punkt. Da fikk de fem valg: De kunne fortsette med samme oppdrag. De kunne få et nytt og lettere oppdrag. De kunne få et nytt oppdrag i samme vanskelighetsgrad eller de kunne ta en pause før de fortsatte.

En figur i spillet ba dem om å si hvorfor de valgte det ene eller det andre.

Mange ga ikke opp

– Det var, ikke overraskende, store forskjeller i hvor lett elevene ga opp. Men det var overraskende mange som ikke ga opp og prøvde på nytt igjen, sier kognisjonsforsker Agneta Gulz.

Elevene som fortsatte spillet var verken smartere eller anstrengte seg mer enn de som bare ga opp, mener Gulz.

Flere som mislyktes første gang, valgte å ta en pause før de fortsatte.

– Det var interessant at det gikk like bra for de som umiddelbart fortsatte, og de som valgte å ta en pause, sier forskeren.

Hun forklarer at ved å ta en pause fra en vanskelig oppgave, fokuserer hjernen bedre neste gang du forsøker. Og den fortsetter å jobbe med utfordringen under pausen.

Vi kan lære oss utholdenhet

Gulz synes mener det er oppmuntrende å se at utholdenhet ikke handler om en personlig egenskap som noen av oss er født med.

– Det finnes naturligvis en genetisk komponent her. Noen har mer pågangsmot og lettere for å holde ut en andre. Men dette er også noe som i stor grad kan påvirkes av miljøet du befinner deg i. Vi vet jo at noen kan være utholdende på ett område, for eksempel sport, men ikke på skolen. Og at noen er utholdende i naturvitenskap, men ikke i språk.

Forskeren mener at digitale læremiddel kan være en god hjelp for elever som sliter med motivasjonen på skolen.

Hun tror at det beste resultatet er en bra lærer og et godt digitalt læremiddel.

– En god lærer kan aldri erstattes av teknologi, men han eller hun klarer aldri å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Her kan et godt digitalt verktøy være til god hjelp.

Mulig å bygge smarte verktøy

Denne studien bygger på et forskningsområde som er i vekst internasjonalt, forteller Gulz.

Målet med denne forskningen er å finne ut hva som skal til for å snu et såkalt «fixed mindset», som betyr at eleven tror at det ikke nytter å lære seg noe, til et «growth mindset», der eleven får en opplevelse av mestring.

Gulz mener at det er mulig å bygge smarte digitale læremidler som kan dytte elever med liten utholdenhet til å øke anstrengelsen sin. Dette blir nå neste steg i denne forskningen å finne disse mekanismene, mener hun.

– Det endelige målet er at eleven selv skal få en opplevelse av at det hjelper å holde ut.

Mener digitaliseringen går for fort

Skoler i Skandinavia blir mer og mer digitaliserte. Gulz mener det går for fort i svingene.

– I svenske klasserom er det nå mange digitale ressurser som ikke holder mål kvalitetsmessig. Det er ofte disse som har mest penger til markedsføring. Lærerne og skolelederne drukner i tilbud, men har ikke kompetanse til å velge de komplekse systemene som gir best læring og ikke markedsføres like mye, mener hun.

Lærerne har lite innflytelse

En studie fra Norge som forskning.no skrev om i 2016 viser at grunnskolelærere og faglærere har liten innflytelse på innkjøp av digitale læremidler.

– Det kan være vanskelig å danne seg et bilde over hvordan skoler i dag velger digitale læremidler. Ikke minst er det stor usikkerhet om de digitale løsningene som skolelederne og skoleeierne velger å betale for, faktisk blir tatt i bruk av lærerne i hver enkelt klasse, sier Øystein Gilje. Han er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Han mener at nye verktøy gir muligheter i skolehverdagen, men stiller samtidig nye krav til lærerens veiledning.