Virtual reality må testes før det tas i bruk i skolen, mener forskeren bak et nytt laboratorium. (Foto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix)

– Lærerne må vite hva teknologi bidrar med og hvordan

– Alle vil ha virtual reality, sier forsker. Men lærer elever noe av det?

Fjernsynet kunne revolusjonere utdanningssystemet, trodde man på 1930-tallet. På 1990-tallet var datamaskiner det nye håpet. Så kom iPad, mobiltelefoner og digitale tavler.

I dag er virtual reality den store hypen.

– Alle vil ha virtual reality (VR). Kommuner, bedrifter og veldig mange lærere er interessert, sier Guido Makransky, som er førsteamanuensis ved Københavns Universitet og leder av en ny Virtual Reality Lab ved Københavns Universitetets institutt for psykologi.

– For tiden kaster folk alt mulig innhold inn i VR. Men vi jobber fortsatt med å knekke koden: Hvordan innholdet skal legges opp slik at elevene lærer noe og blir motivert, fortsetter han.

Effekt av teknologi må testes

I Guido Makranskys laboratorium måler forskere læringsutbyttet av ulike VR-simuleringer (animerte universer).

Forskerne utvikler også nye simuleringer, som er målrettet til studenter innen forskjellige fag og tilpasset elevenes faglige nivå.

For Makransky er det avgjørende at ny teknologi, som for eksempel VR, blir grundig testet før lærere tar det i bruk i undervisningen.

– Det verste i verden er hvis man bare gir elever og studenter ny teknologi, uten at det er dokumentert om de får noe ut av det, og uten at læreren har et klart formål, sier Makransky.

– Skal elevene lære noe nytt? Skal de bli motivert? Tro mer på seg selv? Lærerne må vite hva teknologien bidrar med og hvordan. 

Guido Makransky forteller hvorfor det er viktig å teste læringsredskaper. (Video: Kristian Højgaard/videnskab.dk)

Kritikere: Digitalisering er gått for raskt

Skolen i Danmark er en av de mest digitaliserte i verden, og det går en diskusjon om bruken av alle de nye teknologiske hjelpemidlene.

Digitaliseringen har gått for raskt. Skoler har anskaffet all mulig ny teknologi uten at de har vurdert hva de skal bruke det til, ifølge kritikken.

Det ser ikke ut til at elevene lærer mer når de bruker teknologiske hjelpemidler, sier Jesper Balslev, som er førsteamanuensis ved Institut for Kommunikation og Humanistisk Videnskab ved Roskilde Universitet og har skrevet boken «Kritik af den digitale fornuft – i utdannelsen».

– Et av argumentene har vært at teknologi skaper engasjement. Men man har ikke undersøkt om en lærer kan engasjere elevene like godt, sier Balslev.

Bruk ikke teknologi for teknologiens skyld

Guido Makransky forstår kritikken:

– Teknologi for teknologiens skyld er ikke en god idé. Man lærer ikke gjennom teknologi, men gjennom det didaktiske (undervisningsmetoder). VR er ikke et mirakel og gir ikke noe i seg selv, sier han.

– Men i noen tilfeller kan simulering gi noe ekstra. Vi tester dem som et supplement til den vanlige undervisningen.

Feil bruk av teknologiske læremidler er som å ha en dårlig lærer: Elevene lærer ingenting, sier Makransky:

– En lærer i seg selv er ikke en garanti for at man får noe ut av undervisningen. Utbyttet er avhengig av om læreren er god eller dårlig. På samme måte lærer man ikke automatisk noe av å bruke teknologi hvis det blir brukt feil og til feil formål.

Virtual reality kan vekke interesse for fag

Tester fra Guido Makranskys laboratorium ved Københavns Universitet har vist at:

  • VR-simulering virker best som repetisjon. Studenter som skulle lære om celler, fikk best resultater når de først hørte en lærer fortelle om temaet og deretter så en simulering.
  • VR kan brukes til å vekke elevers interesse for et emne. Forskerne har for eksempel sett at VR kan vekke skoleelevers interesse for naturvitenskap.

– Det kan være vanskelig å forholde seg til det naturvitenskapsfolk gjør hvis man ikke har stiftet bekjentskap med det i oppveksten. Vi ser at VR er et godt verktøy til å vekke interessen, sier Makransky.

– Via en simulering kan studentene teste ting i et laboratorium, og de kan bli presentert for situasjoner og forbilder. Det må følges opp med andre metoder, slik at de bevarer interessen på sikt. 

Studenter kom inn i virtuelt laboratorium

Bilde av en av de simuleringene forskerne tester. (Illustrasjon: Sarune Baceviciute/KU)

Forskerne fra Københavns Universitet har også testet en VR-simulering som introduserer ingeniørstudenter til sikkerhetsreglene i et virtuelt laboratorium.

En gruppe ingeniørstudenter fra Aarhus Universitet fikk informasjon via VR-briller.

En annen gruppe fikk de samme opplysningene ved å lese en bok. En tredje gruppe fikk informasjonen via en datamaskin.

– En uke senere kom studentene inn i et virkelig laboratorium og utførte det de hadde lært. De skulle finne feil i laboratoriet – altså forhold som kunne skape sikkerhetsproblemer, sier Makransky.

VR virker til noen områder

De studentene som hadde fått sikkerhetsinstruksene via en bok, klarte seg dårligst. Men det var ikke særlig mye forskjell på VR og datamaskin.

Dem som hadde brukt VR, klarte seg mye bedre da de ble testet i hva man skal gjøre hvis man får syre i øynene.

VR er derimot neppe et godt redskap hvis elevene skal lære fakta. Og hvis det skjer for mye og er for mange opplysninger i en simulering, blir hjernen overstimulert.

Det går utover korttidshukommelsen, sier Makransky.

Effekten kan forsvinne i fremtiden

VR har altså potensial innen bestemte områder. Men teknologien har også begrensninger, og det er en fare for at de effektene forskerne måler, dør ut etter noen år, når teknologien ikke lenger er ny.

– Noen av effektene vi måler, skyldes nok at teknologien er ny og spennende. Det kan godt være at effekten dør ut. Men man kan jo like godt bruke det så lenge det virker, sier Makransky.

Det finnes ingen oversikter over hvor mange skoler som bruker VR i undervisningen, men ifølge Guido Makransky er det stor interesse.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS