Filosofi i skolen kan gi konflikter

Hvordan kan vi vite at ikke menneskene rundt oss er roboter? Finnes det noe utenfor verdensrommet? Hvordan ble verden til? Er det riktig å drepe dyr? Er det rett eller galt å lyve?

Barn i klemme

Barn tør ofte å stille de spørsmålene vi voksne gjerne ikke tør, ikke vil eller synes er barnslig og tullete til å diskutere.

Filosofi er å tenke og reflektere over de store spørsmålene i livet, men ikke alle livssyn setter like stor pris på slik kritisk tenkning omkring disse spørsmålene.

- Barn som kommer fra konservativt religiøse familier vil kunne oppleve kritiske spørsmål, til for eksempel familiens religionsoppfatning, som undergravende og uærbødig, advarer filosofen Bøyum, som disputerte for dr.art-graden ved Universitetet i Tromsø tidligere i år.

- Barn kan på den måten komme i klemme mellom den offentlige skolen, som forventer at barnet skal være åpent og kritisk, og foreldre, som mener det bør være en ukritisk aksept av deres livssyn.

Pluralisme skaper debatt

Det har foreløpig ikke vært noen store debatter omkring dette i Norge. Likevel mener Bøyum vi bør være oppmerksom på at dette kan komme til å skje, siden vi lever i et stadig mer pluralistisk samfunn.

- I USA har det vært en stor debatt rundt disse spørsmålene. For eksempel har det vært debatt om undervisningen i evolusjonsteori. Mange mener det også bør undervises i kreasjonisme eller skapelsesberetningen, altså troen på at en guddommelig skapning har skapt jorden.

Et viktig spørsmål er hvor grensen skal gå for hva staten eller fellesskapet kan kreve av foreldre eller barn.

- Framtredende filosofer, for eksempel amerikaneren John Rawls, kan tolkes dithen at staten ikke har rett til å kreve kritisk tenkning i den offentlig skolen. Det samme har tidligere rådgiver for Bill Clinton, William Galston, konkludert med, sier han.

I 2004 ble det åpnet for forsøk med filosofi som et eget fag i norsk, offentlig skole i Stortingsmeldingen “Kultur for læring”.

- Dette er interessant siden finnes de som mener at liberale verdier som innbefatter kritisk og filosofisk tenkning er et livssyn på lik linje med for eksempel et kristent, muslimsk eller humanetisk livssyn, legger Bøyum til.

Han mener debatten i Norge har vært blandet sammen av to ulike typer teorier, nemlig det Bøyum kaller en moralsk og en politisk teori.

Barnets rettigheter

Dette argumenterer han for i artikkelen “What is a Political Theory of Education” som er under utgivelse i tidsskriftet “Nordisk Pedagogik”.

Det Bøyum kaller en moralsk teori for utdanning, innbærer at man uttrykker hva man mener er den beste utdanningen og dermed hva utdanningens innhold bør være.

Forfekter man en politisk teori derimot, forsøker man i stedet å gi retningslinjer for hvordan undervisningen skal struktureres i et samfunn der det er uenighet om hva som er en god utdanning.

Som borger i et demokrati hvor det finnes uenighet om hva som er den beste eller rette utdanningen, må man å ta høyde for den pluralismen som finnes i samfunnet.

- Vi trenger å synliggjøre denne differansen mellom de to ulike standpunktene i utdanningsteorien og ta disse med inn i debatten. Personlig mener jeg at det er bra med filosofi og kritisk tenkning i den offentlige skolen, men det finnes folk som vil være uenig i dette og de har også rettigheter, understreker Bøyum.

Spørsmålet blir dermed hvem sine rettigheter man skal ta mest hensyn til, barnets eller foreldrenes.

- Her mener jeg barnets rettigheter også må veie tungt. I FNs barnekonvensjon står det at “Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet”.

- I norsk debatt om grunnskoleutdanning er det ikke tatt høyde for at det kan bli uenighet om disse spørsmålene, men klarer vi å legge debatten på et annet nivå er vi i hvert fall bedre forberedt når det eventuelt kommer.