Stadig flere kvinner velger å ta høyere utdanning og de utgjør nå et klart flertall av studentene ved norske læresteder.
Samtidig bærer norske studenters valg av fag fortsatt preg av tradisjonelle kjønnsroller, viser en artikkel av Alice Steinkellner i SSB-magasinet Samfunnsspeilet.
Dette er særs tydelig innenfor de tradisjonelt mannsdominerte realfagene. I Norge utgjorde kvinner 28 prosent av de uteksaminerte kandidatene innenfor realfag i 2007, noe som er lavere enn i de fleste OECD-landene.
Dette er klart lavere enn i land som Tyrkia (36 prosent), Hellas (45 prosent) og Italia (38 prosent) og er den minste kvinneandelen blant de Nordiske landene (se figur).
I Norge er imidlertid ikke kvinnene alene om å velge bort realfagene. Andelen grader på høyere nivå avlagt innenfor realfag har nemlig gått ned for både menn og kvinner de siste 15 årene.
Holdninger starter tidlig
Det kan virke som om den tradisjonelle orienteringen mot bestemte fag starter nokså tidlig.
Resultater fra de internasjonale skoleundersøkelsene PISA og TIMSS tyder på at betydelige kjønnsforskjeller i selvoppfatning og motivasjon for realfagene utvikles fra andre halvdel av barnetrinnet til elevene avslutter grunnskolen.
Resultater fra de nasjonale prøvene viser også at jentene gjør det svakere enn guttene i regning i både 5. og 8. trinn.
Likevel har jentene bedre standpunktkarakterer i 10. trinn i samtlige fag bortsett fra kroppsøving, viser tall fra 2008. De har dermed minst like gode faglige ferdigheter innenfor matematikk og naturfag som guttene.
Tradisjonelle valg i videregående
I valg av videregående utdanning er kjønnsdimensjonen svært tydelig. Ni av ti elever innenfor helse- og sosialfag er jenter, mens i teknikk og industriell produksjon er situasjonen omvendt.
På utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er 96 prosent gutter, og på elektrofag er over 94 prosent gutter. Tilsvarende er det 90 prosent jenter på design- og håndverksfag.
Jenter velger i større grad et studieforberedende utdanningsprogram enn gutter. Mens flertallet av jentene, i alt 54 prosent, startet på et studieforberedende utdanningsprogram på videregående trinn 1 (Vg1) i 2008, gjaldt dette bare 44 prosent av guttene.
