Bakgrunn: Utdanning: Lisa går til skolen

Hvor mange er i utdanning, hva er kvinneandelen, hvor mange studerer i utlandet? Her får du tall og fakta om skole og utdanning i Norge. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Elever og studenter

Siden 1955 har det samlede
antallet elever og studenter
økt fra om lag 550 000 til vel
1 million, og nesten én fjerdedel
av alle nordmenn sitter nå
på skolebenken.

Grunnskole
Med overgangen fra 7-årig til
9-årig grunnskole økte elevtallet
på 1960- og begynnelsen
av 1970-tallet.
Deretter sank elevtallet fram til
midten av 1990-tallet, for så å
øke kraftig med skolestart for
6-åringer i 1997 (Reform 97).
Høsten 2007 var det 616 400
grunnskoleelever.

Videregående skole
Etter en svak nedgang i
elevtallet (elever og lærlinger)
i videregående opplæring på
1990-tallet, har det i de siste
årene vært en økning.
Vel 90 prosent av 16-18-åring -
ene er nå i videregående
ut danning, sammenliknet med
65 prosent i 1980.

Universitet og høgskole
Den markante veksten i
høy ere utdanning flatet ut på
slutten av 1990-tallet. Det
samlede antallet studenter er
219 500 (inkl. utenlandsstuden
ter), og nesten hver
tredje 19-24-åring er nå i
høyere utdanning.

 

Én av fire avbryter videregående

Ni av ti norske ungdommer i alderen 16-19 år er nå i videregående utdanning, som dermed kan sies å være nesten obligatorisk.

Men om lag én av fire avbryter utdanningen før den er avsluttet, og dette gjelder i størst grad elever på yrkesfaglig studieretning.

Det er også klare kjønnsforskjeller: Gutter avbryter oftere enn jenter. 


 

Lisa går til skolen

Siden midten av 1980-tallet har kvinnene vært i flertall blant studentene, og seks av ti studenter er i dag kvinner. Særlig er kvinneovervekten stor på høgskolene (64 prosent).

Kvinnene utgjør nå også et flertall (62 prosent) av de uteksaminerte kandidatene ved universitet og høgskoler:

På høyere nivå utgjør kvinnene 56 prosent av kandidatene, og på lavere nivå er andelen 65 prosent.

Når det gjelder doktorgrad, er kvinnene fortsatt i mindretall:

I 2007 ble nærmere 45 prosent av doktorgradene avlagt av kvinner.

 

 

Flere kvinner enn menn har nå høyere utdanning
Tre ganger så mange nordmenn har nå universitets- og høgskoleutdanning som i 1970. Og flere kvinner enn menn har nå høyere utdanning. Men fortsatt tar menn noe lengre høyere utdanning enn kvinner.

Blant dem under 50 år er det nå langt flere kvinner enn menn med høyere utdanning; særlig stor er overvekten i aldersgruppen 25-29 år, hvor 49 prosent av kvinnene har høyere utdanning, sammenliknet med 32 prosent av mennene.

I denne aldersgruppen er det nå også flere kvinner enn menn med lang høyere utdanning.  




 

Nynorsk på retur

Etter en markert nedgang fra 1950 til 1976, stabiliserte andelen nynorskbrukere i grunnskolen seg på om lag 17 prosent.

Men de siste 10 årene har andelen sunket ytterligere og var i 2007 i underkant av 14 prosent.

Nesten ni av ti nynorskelever finner vi i de fire vestlandsfylkene. Sogn og Fjordane har høyest andel nynorskelever: 97 prosent.
 

 

Ut i verden


Flere og flere unge studerer i utlandet:

Siden 1960 er antallet femdoblet, og økningen var særlig stor på 1990-tallet. Deretter har antallet sunket noe. 

I 2007 var det 11 800 studenter i utlandet, i tillegg var det 6 700 utvekslingsstudenter og delstudenter.

Til sammen utgjør dette ca. 10 prosent av studentmassen.

Hele 66 prosent av dem som tar et delstudium i utlandet er kvinner, mens andelen kvinner som tar hele utdanningen i utlandet er 58 prosent.

 

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/

 

Powered by Labrador CMS