Fra 2013 til 2014 gikk andelen utlendinger blant uteksaminerte doktorgradskandidater i Norge ned fra 36 til 35 prosent. Totalt ble det avlagt 1448 doktorgrader i Norge i 2014. Det en reduksjon på fem prosent fra de 1524 året før.

Det betyr at antallet utlendinger sank fra nesten 550 til litt over 500.

Dette kommer frem i Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015.

De siste 10–15 årene har antallet utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge økt jevnlig, men rapporten viser altså en liten nedgang i 2014.

– En årsak til at vi har hatt så mange utenlandske doktorgradskandidater de siste årene, er at Norge er et svært attraktivt land med gode vilkår for doktorgradskandidater, sier seniorrådgiver Arne Haugen ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Han mener også at den tidligere veksten henger sammen med økt folkeforflytning det siste tiåret.

– Norge har i denne perioden også åpnet seg opp som studieland for utenlandske studenter, i tillegg til at vi har hatt økt internasjonalt samarbeid innen forskning og høyere arbeidsinnvandring, sier Haugen.

• Les også: Utenlandske studenter stadig mer fornøyd

Konkurrerer med næringslivet

Det er innen fagområder på institusjonene som allerede har en høy andel av utenlandske statsborgere, at veksten har vært sterkest. Det er derfor ikke helt overraskende at veksten flater ut, mener Haugen.

– Det blir interessant å følge utviklingen videre og se hvordan de endringene vi ser i arbeidsmarkedet, særlig innen oljebransjen, påvirker rekruttering til utdanning og forskning, sier han.

– Vi har lenge hatt et godt arbeidsmarked, hvor næringslivet har konkurrert med akademia om høyt kvalifisert arbeidskraft. Innen noen fagområder har rekrutteringen vært dårlig til forskerutdanning fordi jobber i andre sektorer har hatt bedre vilkår. Dette har også gitt rom for utenlandske doktorgradskandidater.

Samtidig har Norge ikke noen nasjonal strategi for rekruttering av studenter eller doktorgradskandidater fra utlandet, slik mange andre land omkring oss har.

– Utenlandske kandidater har likevel spilt en svært viktig rolle for å opprettholde rekrutteringen til forskerutdanningen de siste årene, særlig innenfor teknologiske fag.

Flere velger humaniora

Rapporten viser at de fleste utenlandske doktorgradskandidatene i Norge kommer fra Europa og Asia.

I 2014 var det imidlertid en liten nedgang fra Asia.

– Tradisjonelt reiser mange studenter fra asiatiske land til utlandet for å ta høyere utdanning, også doktorgrad, for eksempel fra Kina og India. Norge har i tillegg fått tettere relasjoner til flere av disse landene gjennom utdannings- og forskningssamarbeid de siste årene, særlig med Kina, forklarer Haugen.

Særlig teknologi og naturvitenskap har lenge vært populære fagområder for utenlandske doktorgradskandidater i Norge. Her kommer to av tre kandidater fra utlandet.

Medisin og humaniora har ligget lavt, men i de siste fem årene har man faktisk sett en markant økning innen humaniora.

– Dette er en ny utvikling. For ti år siden var andelen utenlandske kandidater innen dette fagområdet bare om lag sju prosent. I 2014 var imidlertid hele 27 prosent av dem som avla doktorgrad i Norge utenlandske statsborgere, sier Haugen.

Referanse:

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015, Kunnskapsdepartementet.