Matte bestemmer frafall i skolen

Hver elev som fullfører videregående skole gir en samfunnsgevinst på nesten én million kroner. Nøkkelen til gjennomføring ligger i matematikken, sier NTNU-professor.

Publisert
I Norge har nesten én av fire norske elever så dårlige matematikkunnskaper fra ungdomsskolen, at de kan få problemer med å fullføre videregående skole og å greie seg i arbeidslivet, viser undersøkelser. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
I Norge har nesten én av fire norske elever så dårlige matematikkunnskaper fra ungdomsskolen, at de kan få problemer med å fullføre videregående skole og å greie seg i arbeidslivet, viser undersøkelser. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Statistikker, nasjonale prøver og Timms- og Pisa-rangeringer viser at det står dårlig til med matematikk- og lesekunnskapene i norsk skole.

Diagnostikken er omtrent slik:

Skolen har blitt for teoretisk, flere faller fra på videregående, og resultatene er ikke noe å skryte av i matematikk. Interessen for realfag er laber, og lærerskolestudentenes mattekunnskaper er begredelige.

– Kunnskaper i matematikk fra ungdomsskolen betyr veldig mye mer enn for eksempel språkferdigheter for sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring, sier Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi på NTNU.

Stor gevinst

Falch har regnet på hva gevinsten er ved å få elever til å fullføre videregående skole.

– De som fullfører, kommer lettere i jobb, og har mindre sannsynlighet for å belaste trygdesystemet. Samfunnsgevinsten er én million for hver av elevene, men så må vi trekke fra en kostnad ved å hjelpe dem gjennom.

– Vi har satt av 100 000 kroner per elev i regnestykket for å oppnå dette. Nettogevinsten per elev er 900 000, mener Falch.

Høyere lønn med matematikk

Forskning fastslår at jo mer matematikk du lærer, jo høyere lønn får du når du kommer ut i arbeidslivet. Samtidig viser annen forskning at det er tydelig sammenheng mellom et lands økonomiske vekst og nivået på elevenes resultater.

Norge mangler tusenvis av ingeniører. Frykten er at dette vil knekke velferdsstaten økonomisk. Det er bare et spørsmål om tid før oljen tar slutt og vi skal leve av en kunnskap vi ikke klarer å få inn i våre barn.

Teknologisk utvikling og global konkurranse har økt etterspørselen etter blant annet ingeniører, og samtidig gjort arbeidsmarkedet mer krevende for arbeidstakere med lav kompetanse. Desto viktigere blir det å fullføre utdanning.

Torberg Falch er ikke bekymret for arbeidstakere med høy kompetanse. Sannsynligvis er det elever med svakt grunnlag i matematikk fra grunnskolen som bør bekymre seg mest for den globale konkurransen, mener han.

– Det er to endringer som sørger for økonomisk vekst. Teknologisk framgang, noe som fører til at det blir færre ufaglærte jobber og større mobilitet på arbeidskraft, som for Norges del fører til at det blir større konkurranse om de jobbene som krever minst utdannelse, sier Falch.