Tidligere måtte synshemmede ta alle fag på skolen, på lik linje med andre elever.

I dag kan de få fritak for deler av fag som engelsk og matematikk, noe som gjør at de kan gå ut av videregående med ufullstendig utdanning.

Forsker Thale Andersen ved Sintef har gjennomført en undersøkelse blant synshemmede for å finne ut av hva som hemmer og fremmer dem i å komme ut i arbeid.

Nærmere 1000 synshemmede personer har deltatt i undersøkelsen, som er en del av et større prosjekt som blir kalt Med jobb i sikte”.

Mens forskerne i tidligere undersøkelser har sett på virkemidler og støtteordninger, har de nå fokusert på hva som gjør at noen kommer ut i arbeid, mens andre ikke gjør det.

Stor forskjell på uføre og arbeidsføre

Ifølge Andersen er det flere som både har grunnskole og universtetsgrad i gruppen av synshemmede som er ute i arbeidslivet, enn i resten av befolkningen.

De fleste jobbet også mens de var under utdanning.

– Når vi intervjuer denne gruppen, har de uttalelser som “jeg er kunnskapsarbeider så det er ikke noe problem å være blind” og “jeg har spisskompetanse på mitt felt”, sier Andersen.

– Årsaken til at de er i jobb, skyldes i følge dem selv, vilje. De har vært aktive pådrivere, og de er fleksible. Flere har byttet utdanningssted for å finne noe som passer dem.

Viktig med selvtillit

Når gruppen blir spurt om hva som virker hemmende på å komme seg ut i jobb, mener de at mange av utfordringene er mentale barrierer som ligger hos dem selv.

Dårlig selvbilde og selvfølelse gjør det vanskelig å selge seg inn hos arbeidsgivere.

På samme måte viser andre svar at mye ikke er relatert direkte til synshemmingen i seg selv, men dreier seg om mangel på kommunikasjon, kunnskap og vilje hos alle parter.

Synshemmet og uføretrygdet

Av de synshemmede som er uføretrygdet, kan to av fem tenke seg å komme i arbeid.

Av disse har 20 prosent tatt kontakt med potensielle arbeidsgivere og/eller hjelpemiddelsentralen, men det å komme i kontakt er utfordrende for mange.

– Når vi spør denne gruppen hva som kan hjelpe dem raskere i jobb, er det bedre tilrettelegging, transportordninger, mer kunnskap hos beslutningstakere og mer aktiv arbeidsformidling fra NAV, sier Andersen som forteller at utdanningsnivået i denne gruppen er lavere enn blant de yrkesaktive. 

– Det er flere her som bare har grunnskole, og flere som har gått på videregående uten å fullføre.

Mer fokus på blindhet enn kompetanse

De synshemmede uføretrygdede vurderer NAV mer negativt enn de yrkesaktive, og mener tilfeldigheter avgjør om man får hjelp eller ikke.

De gir også uttrykk for at arbeidsgivere kun ser på synshemmingen og ikke på kompetanse og ferdigheter.

– Det er rimelig å tro at det oppleves stigmatiserende for mange å havne i kategorien uføretrygdet. Stempelet kan være demotiverende i seg selv når det gjelder å komme ut i arbeidslivet, sier Andersen.

Samtidig ser forskerne at det er flere uføretrygdede enn yrkesaktive som har andre plager eller hemminger i tillegg til synshemmingen, og som utvilsomt kan gjøre det mer krevende å komme i og å stå i jobb.

– Dette er bekymringsfullt

– Denne undersøkelsen bekrefter det vi har sett tidligere: Utdannelse har innvirkning på om du som synshemmet får jobb eller ikke, sier Sverre Fuglerud i Blindeforbundet.

– Vi stiller oss derfor undrende til den utstrakte bruken av fritak for undervisning i utfordrende fag som engelsk og matematikk i skolen.

Tidligere ble det kjørt kurs for lærere på hvert klassetrinn i å legge opp fagene best mulig for synshemmede. Lærerne underviste for eksempel synshemmede i geometri.

Fuglerud mener at systemet rundt synshemmede elever ikke fungerer godt nok i dag, og at det må settes i verk tiltak som gir den enkelte elev bedre forutsetninger for å lykkes. Han vil ikke vente på nye utredninger, men mener tiltakene må komme raskt.

– Vi har ferske eksempler på at unge, ressurssterke synshemmede blir motiverte til uføretrygd. Samtidig er vi glade for å se at så mange synshemmede lykkes med utdannelse og arbeid, sier Fuglerud.

To store barrierer

Både de uføre og de i arbeid trekker fram nødvendigheten av å være åpen om synshemming og hva de har behov for og ikke.

Dette vil fjerne usikkerhet hos kolleger, og barrierer mot å spørre om eller tilby hjelp.

Undersøkelsen avslører i tillegg at det er knyttet problemer til to store overganger i livet: For de som er født med synshemming, er overgangen fra utdanning til jobb, utfordrende. Og for de som har blitt synshemmet midt i livet, er det vanskelig å komme seg tilbake i arbeid.

Videre arbeid

Prosjektet Med jobb i sikte har hatt som utgangspunkt at det er helsefremmende å være i arbeid, sier Thale Andersen.

– Vi står igjen med fire dimensjoner vi ønsker å se nærmere på.

Det ene er å se på om det er andre ting enn tilleggsplager og utdanning som kan forklare forskjellene mellom yrkesaktive og uføretrygdede synshemmede.

Det andre er kommunikasjon og åpenhet i alle typer relasjoner. For det tredje vil forskerne se på tilrettelegging på ulike nivå, som for eksempel fysisk, organisatorisk og sosialt.

Og til sist vil forskerne se på hva IA-ledelse, som er et samarbeid mellom arbeidsgiver og NAV om inkluderende arbeidsliv, betyr for synshemmede.