Varierende leksehjelp

Det er store lokale variasjoner i ordningen med leksehjelp for første til fjerde trinn på norske skoler. Kommuner og skoler strekker seg langt for å oppfylle statlige målsettinger som trekker i ulike retninger.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Om studien

Evalueringen utføres på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Den ble påbegynt våren 2011, og skal avsluttes våren 2013. Dette er den første av to rapporter fra evalueringen. I denne rapporten presenteres to kvalitative delstudier, en dokumentstudie og en casestudie.

Første delstudie består av en dokumentanalyse av planlegging, høring og informasjon om tiltaket i staten og i et utvalg på 19 kommuner, samt lokal implementering av rettighetsfestet leksehjelp for 1.–4. årstrinn på skoler i disse 19 kommunene. Andre delstudie er en casestudie basert på feltarbeid og intervjuer, der forskerne har vært til stede ved leksehjelpen i fire ulike skoler for å finne ut mer om hvordan leksehjelpen fungerer i praksis.

Neste rapport, som kommer våren 2013, ser nærmere på effekter av leksehjelpen. Elisabeth Backe-Hansen er prosjektleder for hele evalueringen, og vil sammen med NOVA-medarbeiderne Anders Bakken og Lihong Huang gjennomføre det resterende arbeidet med prosjektet.

 

Leksehjelp for første til fjerde trinn i alle landets grunnskoler ble vedtatt gjennom lov og forskrift fra skoleåret 2010/2011.

Nå foreligger første rapport fra evalueringen av ordningen fra forskningsinstituttene NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Rapporten viser at det er stor variasjon i den lokale utformingen av ordningen. Kommuner og skoler strekker seg langt i flere retninger for å oppfylle hovedmålsettingene, som er å gi elevene støtte i skolearbeidet og bidra til en følelse av mestring, og å bidra til sosial utjevning mellom grupper av elever.

Sosial utjevning?

– Det er et spenningsforhold mellom målsettingene om å støtte den enkelte elev på den ene siden, og målsettingen om å bidra til utjevning av sosiale forskjeller på den andre siden, sier NOVA-forsker Marie Louise Seeberg

Hun har gjennomført prosjektet sammen med kollega Sahra Cecilie Hassan og NIFU-forsker Idunn Seland.

– Det forutsettes at rettighetsfestingen skal lede til sosial utjevning, men det sies ikke noe i lov og forskrift om hvordan det skal gå til. Når alle elever skal få den samme hjelpen til leksene, kan leksehjelpen medføre at forskjellene mellom ulike grupper elever blir større, mener Seeberg.

Leksehjelpen fyller mange funksjoner

Marie Louise Seeberg. (Foto: Hussein Monfared, NOVA)
Marie Louise Seeberg. (Foto: Hussein Monfared, NOVA)

Ifølge rapporten fyller leksehjelpen likevel mange funksjoner på en god måte.

Ordningen hjelper foreldre – særlig mødre – og barn i tidsklemma i den grad leksene er gjort før man går hjem, elever får gått gjennom leksene, og mange får kompetent hjelp i arbeidet med lekser.

I beste fall får elevene gjort mer eller grundigere skolearbeid enn ellers, noe som kan gi en god følelse av mestring og bidra positivt til opplæringen.

– Det er vårt håp at evalueringen vil danne grunnlag for en god og konstruktiv debatt om ordningen videre framover, avslutter Seeberg.

Referanse:

Seeberg, Seland & Hassan: «Litt vanskelig at alle skal med!» Evaluering av leksehjelpstilbudet 1.–4. trinn (pdf), NOVA rapport 3/12.