null (Foto: Lisbeth Holten, NTB scanpix)
null (Foto: Lisbeth Holten, NTB scanpix)

Slik opplever lærere vold og trusler fra elevene

Lærere som opplever vold og trusler fra elever, får støtte helt andre steder enn på lærerværelset.

Publisert

Det kan komme som skjulte trusler: 

«Det kommer til å skje deg noe om du ikke gir meg ståkarakter».

Eller mer direkte:

«Møter jeg deg utenfor skolen, skal jeg sørge for at du havner på sykehus».

Andre har fått spark i tinningen og mot ribben, blitt slått ned i skolegården eller fått slag med jernrør i hodet.

Børge Skåland har i doktorgradsavhandlingen sin intervjuet 14 lærere som har opplevd trusler eller fysisk vold fra elever. 

Blant de 14 lærerne er det kvinner og menn fra både grunnskoler og videregående skoler. 

Tabu å snakke om

– Når slike ting skjer, er det tabu å snakke om det i skolehverdagen, sier Skåland.

Høgskolelektor Børge Skåland ved Høgskolen i Oslo og Akershus har dybdeintervjuet lærere som er utsatt for vold og trusler fra elevene. (Foto: HiOA)
Høgskolelektor Børge Skåland ved Høgskolen i Oslo og Akershus har dybdeintervjuet lærere som er utsatt for vold og trusler fra elevene. (Foto: HiOA)

Han forteller at det gjelder både overfor rektor og kollegaer. Lærerne som har opplevd vold og trusler fra elever, må til utenforstående aktører for å finne støtte. For mange har fastlege, politi eller advokat vært de som har støttet dem mest.

– Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører du lærerklubben. Bryter du med denne normen, opplever du avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Forteller du om det som er skjedd, blir du merket.

Går litt i stykker

Skåland forteller at de som opplever krenkelser fra elevene, føler at de går litt i stykker.

– De opplever utrygghet i yrkesutøvelsen og forståelsen av seg selv som menneske. De forteller at de opplevde at de ble svekket, at de ble svak og liten etter å ha blitt utsatt for en trussel, sier Skåland.

Flere av lærerne måtte oppsøke legevakt for blant annet å få beroligende. De hadde hyperventilering, panikk eller mistet grepet.

– Hos mine informanter ser det også ut som fagforeninger og verneombud svikter, sier Skåland. Han ble interessert i problemstillingen da han selv var lærer og opplevde ting som skjedde rundt han.

– Det var noe jeg ikke skjønte, som jeg ønsket å finne ut mer om. Tilfeldig var det noen som fortalte om noen som var blitt krenket og så begynte snøballen å rulle. Informantene mine ville snakke om dette tabuet i norsk skolehverdag.

Søker seg bort

Lærerne som opplever krenkelser fra elever, søker seg gjerne til andre skoler, de blir uføretrygdet, tar permisjon eller slutter tidligere enn pensjonsalderen. Noen søker også helt andre jobber.

– Krenkelsene blir knekkpunkter, sier Skåland. – De blir redde for at det skal skje igjen og redde for at det er noe feil med dem selv, siden de har opplevd dette én gang. Når de så forsøker å ta det opp på skolen, blir de møtt med avvisning og utestengelser. Ingen ønsker å bli assosiert med tapere.

Skåland mener det må bli mer åpenhet rundt denne problematikken. Hvordan du takler krenkende elevatferd må bli en del av lederutdanningen i skolevirksomheter.

– Ledere og kollegaer må gi uforbeholden støtte til lærere i stressede situasjoner, sier Skåland. – Også verneombud må kurses. Arbeidsmiljøet må tas på alvor. Man må ikke bare være opptatt av luft og antall kvadratmeter, men også det psykososiale miljøet.

Skåland mener lærerstudenter også må være klar over at virkeligheten i skolehverdagen kan være brutal og få vite hva de bør gjøre når slikt skjer.

– Blir du en krenket person, er det vanskelig å kreve dine rettigheter. Krenkelsene virker inn på både det profesjonelle og personlige plan, sier Skåland.

Referanse:

Børge Skåland, The experience of student-to-teacher violation. A phenomenological study on Norwegian teachers being violated by students, doktorgradsavhandling ved NTNU.