– Her trengs det dramatiske endringer. Vi kan ikke leve med at opplæringen er eller oppleves irrelevant for 48 prosent av yrkesfagelevene, sier Grete Haaland.

Hun er professor på yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som utdanner yrkesfaglærere i en rekke yrkesfag.

Haaland er en av forskerne bak en ny studie om kvalitetsutvikling i yrkesfagopplæringen. Prosjektet er et samarbeid mellom HiOA og NTNU.

– I denne undersøkelsen har vi sett på hva som gjør elevene motiverte og demotiverte, og hva som kan være årsakene til det store frafallet av elever i yrkesfagene på videregående skole.

Forskergruppen har gjennomført en spørreundersøkelse i Akershus, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag blant 1698 Vg1-elever, 1286 Vg2-elever og 384 lærlinger.

Vg1 er første året på videregående skole.

Er lite yrkesrelevant

I undersøkelsen kommer det for eksempel fram at 71 prosent av lærlinger på frisørutdanningen opplever at Vg1 var lite relevant for lærefaget. 58 prosent på bilmekaniker, 87 prosent på logistikkarbeider og 56 prosent på tømrer svarer det samme.

Mange lærere opplever også at opplæringen i Vg1 ikke er yrkesrelevant for de elevene som har bestemt seg for et yrke, viser undersøkelsen.

Bedre ut kom kokkelærlinger, hvor 20 prosent svarte at Vg1 var lite relevant for lærefaget, og utdanningsprogrammet for mediegrafikere hvor tallet var 25 prosent.

• Les også: Høye ambisjoner blant yrkesfaglever med innvandrerbakgrunn

Må bruke tid på fag de ikke trenger

En utfordring med dagens yrkesfag er at elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen. Elever med svært ulike yrkesfag må ofte ta de samme fagene, og de må bruke tid på fag de kanskje ikke trenger.

– Da får de ikke nok trening i faget før de skal ut i en lærebedrift, forklarer Daniel Bødtker-Lund ved HiOA, som også er med i forskergruppen bak studien.

Han trekker fram restaurant- og matfag hvor det kan gå elever som både vil bli slaktere og konditorer i samme klasse.

– De har ulike motiver for sine yrker, og det å få til relevant utdanning for alle elevene er en utfordring for læreren, tilføyer Haaland.

– Opplæringen på yrkesfag er ofte så generell at veldig mange yrkesfagelever synes at det de lærer verken er nyttig, interessant eller relevant, sier hun.

Mange elever opplever det som demotiverende å jobbe med yrker de ikke er interesserte i, viser undersøkelsen. Eksempler på det er hudpleiere som får praksisplass på pleiehjem og barnehage, og konditorer må jobbe med råvarer som fisk og kjøtt.

– Vi ser dessuten at mange elever har liten innflytelse på eget læringsarbeid, og de ønsker å få velge mer, understreker Bødtker-Lund.

• Les også: Derfor slutter elevene på yrkesfag

Vil bli tatt på alvor

Det elevene i undersøkelsen oppgir som kvalitetskriterier, er yrkesrelevant og interessant opplæring, gode lærere, hyggelig klasse og at de blir hørt, sett og tatt på alvor.

– Opplæringen i dag er ikke i tråd med elevenes kvalitetskriterier, sier Grete Haaland.

Mer yrkesrelevans, slik både elever og lærere ønsker seg, er en del av de nasjonale føringene for yrkesopplæringen.

– Samtidig tyder funnene våre på at opplæringen ved Vg1 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ikke gjennomføres helt i tråd med disse føringene, sier hun.

Hele 60 prosent av elevene har bestemt seg for et yrke før Vg1 og har behov for å lære ett yrke. De resterende elevene har et ønske om å få hjelp til å bestemme seg med yrkesvalget før de begynner på Vg1.

Studien viser også at de elevene som trives best, går på bygg- og anleggsteknikk, naturbruk og elektrofag. Elever på helse- og oppvekstfag og medier og kommunikasjon trives dårligst.

• Les også: Elever på yrkesfag får dårligst klasserom

– Kan få dramatiske følger

Førstelektor Kari Hansen ved lærerutdanningen på NTNU mener regjeringens forslag til ny struktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (se faktaboks) i liten grad endrer på dagens utfordringer med mangel på yrkesrelevans.

– Det tar tid å lære seg fagarbeid, og manglende tid til å øve på spesifikke og selvvalgte yrkesoppgaver i Vg1 kan få dramatiske følger. Både for kvaliteten på fagarbeid, yrkeskompetanse i framtiden, og utvikling av yrkesidentitet og yrkesstolthet, sier Hansen, en av forskerne bak studien.

– At opplæringen skal tilpasses elevenes interesser og eventuelle yrkesplaner, er ikke klart formulert i de fleste fagspesifikke læreplanene for Vg1. Det bør derfor gjøres tydeligere, sier Hansen.

Hun er enig i at det må dramatiske endringer til for at elever i Vg1 skal få tilbud om yrkesrelevant opplæring fra dag én, og tilføyer:

– Dette utfordrer en videre utvikling av yrkesfaglærerløftet og tilbud om videreutdanning av yrkesfaglærere, og samarbeid med bransjer og arbeidsliv.

– Trenger et omdømmeløft

Haaland påpeker at bortvalg av fagutdannelse blant yrkesfagelever også er en stor utfordring.

Halvparten av lærlingene har planer om videre utdanning etter fag-/svennebrev, allerede mens de er i lære.

– Det er nødvendig å sørge for at yrkesfag blir mer attraktivt, og vi trenger et omdømmeløft. For å få til det, må vi sørge for å vise hva fagkompetanse er verdt – i tillegg til å snakke om det.

– Arbeidslivet må verdsette fagkompetanse og sørge for at fagarbeidere har spennende jobber hvor de gjør helhetlige arbeidsoppgaver og har faglig ansvar. Det må også legges til rette for videre utdanning for fagfolk, gjennom generell studierett basert på fag-svennebrev eller annen treårig yrkesfaglig utdanning, sier hun.

Referanse:

Bødtker-Lund, D., Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2017). Hvordan fungerer Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram for elever med ulike utdanningsplaner og yrkesvalg? Likeverdige forfattere. In progress.

Forskergruppen består av Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland og Inger Vagle ved HiOA og Kari Hansen ved NTNU.