- Tannløs skoledebatt kan straffe seg

Politikerne skraper på overflata i skoledebattene, og dette bidrar til å tilsløre motsetninger og store endringer som er på gang, mener forsker.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Grunnleggende saker som former norsk skole blir omtrent ikke berørt i valgkampen, mener Cecilie Rønning Haugen ved Program for lærerutdanning, NTNU.

Hun etterlyser tøffhet og større motstand i debattene som kan få fram de store skillelinjene i skolepolitikken.

For det har betydning for den enkelte skole om kommunen er høyre- eller venstrestyrt. Men når forskjellene er små og i tillegg kommer dårlig fram blir det vanskelig å velge side, mener Haugen.

Hun tok doktorgraden sin på internasjonale og nasjonale utdanningspolitiske diskurser om likhet, der hun sammenlignet OECDs og den rødgrønne regjeringas politikk.

Grunnleggende premisser

Haugen legger vekt på at norsk skole gjennomgår omfattende endringer med store konsekvenser. 

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Endringer skjer ved at samtlige norske partier aksepterer internasjonale undersøkelser og konkurranser som bevis for tilstanden i norsk skole. Beste eksempel er Pisa-undersøkelsen.

– Dette skaper nye rammer for den nasjonale utdanningspolitiske debatten. OECD forfekter en nyliberal agenda, hvor kombinasjonen mellom resultattesting , valgfrihet og privatisering står sterkt.

– Det er opplagt at dette ikke finner gjenklang i alle partiene. Problemet oppstår i det ingen tar et oppgjør med de grunnleggende premissene som legges, sier Haugen.  

Hun forklarer at nasjonale prøver som ble innført i 2004 er en forutsetning for å gjennomføre endringer som OECD og høyresiden i norsk politikk forfekter. Prøvene blir et verktøy for å innføre konkurranse, og legger til rette for misnøye med den offentlige skolen, mener hun.

Samme middel, ulike mål

– Med unntak av SV var alle de store partiene tilhenger av å gjennomføre nasjonale prøver i grunnskolen. Med noen tillempninger ble også SV for. Men argumenter og intensjoner er høyst forskjellig.

– De rødgrønne partiene vil bruke testene til å rette opp ulikheter og svakheter for å sikre best mulig utvikling av enhetsskolen. 

– Høyresiden snakker også om likhet, men de vil samtidig bruke testene til å skape konkurranse mellom skolene, som de i sin tur mener skal bidra til å gjøre skolen bedre og mer effektiv.

- De fremhever friheten til å ta individuelle valg, og ønsker at foreldre og barn skal kunne velge skole etter eget ønske, utdyper Haugen.

Utilsiktede effekter

I arbeidet med doktorgraden sin fant hun at forskning og erfaringer fra land som har lang tradisjon med tester som våre nasjonale prøver, viser bieffekter som gjør at både venstre- og høyresiden kan få problemer med oppnå målene de har satt seg.  

Haugen trekker fram eksempel fra USA, som har lang tradisjon for bruk av sterke verktøy for resultattesting, hvor det er stor arbeidsledighet, og det er lagt til sterke sanksjoner basert på resultater av testene.

Tilsammen fører dette til at både lærere og rektorer kan få sparken hvis de ikke presterer godt nok og at skoler legges ned.

Dette fører både til juks og pynting på resultater, men har også andre uheldige bieffekter.

Mulige konsekvenser

– Ensidig satsing på testene kan lede til mindre oppmerksomhet rundt hva som skal læres i skolen. Læreplanen innsnevres gjennom at mer tid blir brukt på å forberede testene.

– Dermed kan testene få motsatt virkning av det som i utgangspunktet var målet – nemlig å øke læringen. 

– Plass, ressurser og status for fag som ikke testes blir satt under press. Å evaluere lærere og legge inn sanksjoner i forhold til testskårer kan føre til at mange ikke vil jobbe med elever som presterer dårlig. 

– Belønningssystem og straff fører til økt stress, de best kvalifiserte lærerne som ser andre muligheter flykter fra skolene, sier Haugen.