Velkommen til en ny utdanningshverdag!

Der studentene lager eksamensoppgaver selv, sensurerer hverandres besvarelser og gir karakterer. Undervisningen foregår i stor grad på nettet, på sosiale medier og via blogginnlegg.

Publisert
Den digitale skolebenken kan du innta hvor enn du er i verden, bare du har nettilgang. (Foto: (Illustrasjon: Photos.com))
Den digitale skolebenken kan du innta hvor enn du er i verden, bare du har nettilgang. (Foto: (Illustrasjon: Photos.com))

Mooc - Massive open online courses

Mooc er et kurs som tilbys på nett.

De fleste kurs har så langt vært gratis, men antallet betalingskurs vokser.

Eliteuniversiteter som Harvard, MIT og Stanford leder an i utviklingen.

Stadig flere aktører tilbyr Mooc.

Les mer om Mooc.

Kunnskapsoverføring via den tradisjonelle forelesningen er ikke en del av Arne Krokans undervisning. Definitivt ikke.

Professoren i sosiologi ved NTNU har digitalisert undervisningen sin mer og mer i løpet av de siste ti årene. Til høsten tar han skrittet fullt ut og starter opp det som ligger an til å bli den første såkalte Mooc-undervisningen i Norge.

Mooc (Massive open online courses) er en samlebetegnelse for åpne, digitale kurs som kun tilbys på nettet.

Krokan underviser blant annet i faget Teknologiutvikling og samfunnsendring som inngår i mastergraden i organisasjon og ledelse. Det er dette emnet som han gjør heldigitalt og åpent for alle fra høsten av. Det innebærer at kurset kan følges av svært mange studenter.

– Målet er 1000 studenter, sier Krokan.

Bruker ikke mulighetene

Det siste tiåret har vi fått mye ny kommunikasjonsteknologi, som vi bruker i det daglige.

– Men i undervisningssammenheng bruker vi den paradoksalt nok mest til å understøtte det undervisningssystemet vi har og alltid har hatt. Skoleutviklingen i det digitale århundret tar ikke så lett opp i seg de nye mulighetene.

Krokan, og flere med ham, bruker derimot de digitale arenaene til å skape nye måter å undervise på, og ikke minst nye læreprosesser for studentene. 

– Det handler om hvordan vi kan benytte nye pedagogiske grep.

Det handler ikke bare om teknologien i seg selv og mulighetene som de digitale ressursene åpner opp for. Krokan er opptatt av hvordan studentene går fra å være informasjonsmottakere fra foreleseren til å delta aktivt i kunnskapsinnhentingen og bearbeidingen av kunnskapen.

Det å måtte oppsøke informasjon selv, bidrar til at studentene må analysere informasjon, gjøre valg, reflektere og være kritiske.

Studentene får mye ansvar

– Over lang tid har jeg overlatt mer og mer til studentene, sier han.

Krokan gir studentene bloggoppgaver, hvor de må skrive blogginnlegg. Oppgaven inneholder gjerne en lenke til en tekst, og i tillegg må de søke opp informasjon og finne stoff til problemstillingen selv.

– Dermed får de mer eierskap til temaet som oppgaven omhandler, de får fordøyd stoffet og gjort det til sitt.

Studentene får også i oppgave å lese hverandres blogginnlegg, og dette skaper et grunnlag for diskusjon mellom studentene. En diskusjon og en refleksjon som Krokan deltar i, sammen med studentene.

Selv om Krokan har gjort mye av undervisningen digital, gjennomfører han fortsatt samlinger hvor han og studentene møtes fysisk. I den digitale revolusjonen som er på vei inn i utdanningssystemet, finnes to modeller:

En hvor kurset eller faget gjennomføres helt og holdent via nettet. Og en annen hvor den digitale undervisningen er et supplement til undervisningen på campus med forelesninger og kollokviegrupper.

Gir karakterer til hverandre

Krokan involverer studentene i så stor grad at han også lar dem lage eksamen selv. 

– Jeg er vel foreløpig den eneste i Norge som gjør det.

– Hvordan er det med faren for juks?

– Vi er ikke ute etter repetisjon av kunnskap, men refleksjon rundt kunnskap og rundt fagets bruk i praktiske situasjoner. Studentene skal vise at de har en kritisk og reflektert tilnærming til faget. 

At studentene sensurerer hverandres eksamensbesvarelser og gir hverandre karakterer, har han foreløpig ikke innført. Men dette er prøvd ut ved flere utenlandske universitet, blant annet ved amerikanske Princeton og Stanford. Med hell.

– Hver besvarelse blir lest av fem-seks medstudenter som gir karakter. Det har vist seg at studentene lander på samme karakter som læreren.

Evalueringen av prosessen viser at studentene får enda mer innsikt i eksamenstemaet enn hvis de bare gjennomfører sin egen eksamensbesvarelse. Nå må de gå gjennom flere besvarelser og reflektere over hva som er gode svar og mindre gode svar.

Og de må tenke grundig gjennom hvorfor de mener det er slik eller sånn. Etter en slik prosess har studentene fått økt forståelse for faget sitt og for sin egen eksamensbesvarelse.

Fortsatt forelesninger

– Men hva skal underviseren bidra med hvis studentene gjøre det meste selv?

– Jeg bruker mindre og mindre tid på å gå gjennom ting i timene.  Jeg bruker mye av tiden til diskusjon og refleksjon sammen med studentene.

Dessuten er underviserens rolle å legge opp løpet i faget eller i emnet. Finne fram til relevante eksempler og stoff, lage gode oppgaver, veilede under oppgaveløsing og utfordre studentene til selvstendighet i faget. Dessuten blir ikke forelesningene helt borte i alt det nye.

Det er fortsatt behov for fagpersonen som forklarer stoffet til studentene og som skal inspirere dem. Forskjellen er at forelesningene skjer via video.

Demokratiserer kunnskap

Arne Krokan. (Foto: Privat)
Arne Krokan. (Foto: Privat)

Digital undervisning, eller Mooc, gjør at man i prinsippet kan sitte hvor som helst i verden og følge undervisningen, så lenge man har tilgang på internett.

Arne Krokan følger selv en Mooc om Mooc i USA, for å tilegne seg mest mulig kunnskap om denne nye undervisningshverdagen.

Statistikken viser at en tredjedel av Mooc-studentene er fra USA, en tredjedel fra BRIC-landene (land med raskt voksende økonomi: Brasil, Russland, India og China) og en tredjedel fra ulike andre land.

– Dette innebærer en voldsom demokratisering av kunnskap. Man kan sitte i Sør-Afrika og få tilgang til en Harvard-professor. Og den samfunnsmessige effekten er større hvis 10 000 får mulighet til å ta høyere utdanning enn hvis 100 får muligheten.  Det koster det samme å lage et opplegg for én person som for en million studenter, sier Krokan.

– Og erfaringene viser at dette tas i bruk, kanskje også av andre enn dem vi tenkte på i utgangspunktet. I India har en jente på 11 år fullført et kurs i fysikk på et amerikansk college, så hvem kan tenke seg hva denne utviklingen kan føre til på sikt?

Flere og flere tror at nettbasert høyere utdanning gjør at verden står overfor en utdanningsrevolusjon.

Kan det bli butikk av dette?

Hvis man kan sitte hjemme og få gratis universitetsutdanning, hvorfor skal man da møte opp til forelesninger og kollokviegrupper på campus? Og hvem skal finansiere utvikling og drift av kurs?

Rundt denne problemstillingen er det foreløpig flere spørsmål enn svar. Noen advarer mot å gå i nettavis-fella, altså legge ut kursene gratis i første omgang for så å begynne å ta betalt for innhold etter hvert. Nettavisene strever voldsomt med å få til denne overgangen.

Arne Krokan er derimot ikke så bekymret for økonomien i dette.

– Man kan ta betalt for eksamen, og man la en del av kurset være gratis som en introduksjon og en smakebit, noe som kan inspirere folk til å gjennomføre en totalpakke hvor man tar betalt. Jeg tror vi vil oppleve at dette bidrar til en merverdi på campus.

– Det eneste jeg er redd for, er at digitale, gratis kurs vil utkonkurrere de dårligste eksisterende tilbudene. Men det er kanskje ikke så farlig? spør Krokan.