For mange jenter i klassen er negativt for gutter

Overvekt av jenter i ungdomsskoleklasser er positivt for jenters karriere senere i livet, men det slår negativt ut for gutter. De tar kortere utdannelse og får dårligere betalte jobber.

Både gutter og jenter påvirkes av klassens kjønnssammensetning. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Colourbox))
Både gutter og jenter påvirkes av klassens kjønnssammensetning. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Colourbox))

Om studien:

Studiens hovedkilde er norske
registerdata fra SSB som gir informasjon om utdannelse, arbeidsmarkedsstatus og
inntekt samt demografiske data som kjønn, alder og familie.

Skoledata stammer fra norsk utdannelsesregister, som inneholder informasjon om når en elev gikk ut fra barne- og ungdomsskole. Dermed vet forskerne hvilken skole hver enkelt elev er utdannet fra.

Studien bygger på data på 500 000 gutter og like mange jenter født i perioden 1975 til slutten av åttitallet.

Hvor påvirket blir vi egentlig av klassekameratene våre? Og spiller det noen rolle om vi går i klasser med flest jenter eller flest gutter?

Professor Kjell Gunnar Salvanes fra Norges Handelshøyskole har forsket på temaet. Han ønsket å identifisere de sosioøkonomiske effektene av klassesammensetning på ungdomsskolen.

– Ett av hovedfunnene i studien er at andelen av jenter synes å ha betydning - og det på en måte som slår ulikt ut for kjønnene. En høyere andel av jenter i klassen er positivt på lang sikt for jenter, men negativt for gutter, sier Salvanes.

Tidligere forskning har vist at en høy jenteandel gir bedre resultater på skoletester for både jenter og gutter, på kort sikt. Forskerne ser de samme tendensene også i denne studien.

Mange jenter er bra for jenter, men ikke gutter

– Men gode resultater på skoletestene blir slått ut av de negative langtidseffektene for gutter. Det vi ser er at en overvekt av jenter reduserer sannsynligheten for at gutter velger et akademisk løp, og det reduserer antall år på skole, sier Salvanes.

Professor Kjell Gunnar Salvanes, NHH. (Foto: Arkivfoto/NHH)
Professor Kjell Gunnar Salvanes, NHH. (Foto: Arkivfoto/NHH)

Resultatene viser at jentene drar nytte av å gå i klasse sammen med mange andre jenter, men det gjør altså ikke guttene. Gutter velger i større grad yrkesskole og i mindre grad universitetsforberedende linjer ved videregående skole, uavhengig av hvilken sosial bakgrunn de har.

– De tar sjeldnere høyere utdanning. De får også dårligere betalte jobber. Jentene tar oftere høyere utdannelse og tjener mer enn jenter som går i klasser der f

lertallet er gutter, sier forskeren.

Mange gutter er ikke bra for jenter

Kjønnssammensetningen slår ut også i motsatt retning. Jenter som går i klasser som er dominert av gutter, taper noe underveis. De velger kortere utdannelse og får lavere lønn senere i livet.

Effekten er imidlertid ikke like sterk som for gutter i jentedominerte klasser.

– Årsakene til at det er slik, vet vi ingenting om, men vi kan spekulere. En forklaring på at det er negativt for jenter å ha mange gutter i klassen kan være at gutter forstyrrer mer og avbryter undervisningen. Jentene får dårligere muligheter til å konsentrere seg om skolearbeidet, sier Salvanes.

På den andre siden; en høy andel av jenter i en ungdomsskoleklasse kan være enda mer forstyrrende for tenåringsgutter, mener han.

– Mange jenter vil dermed ha negative effekter på guttene.

Noen får gode jobber, andre sliter

Salvanes har utført studien sammen med professor Sandra E. Black ved UCLA og professor Paul J. Devereux  fra University College Dublin.

Målet var å se hvordan ulike klassesammensetninger virker på gutter og jenter i alderen 14 til 16 år på lengre sikt.

– Vi vil finne ut hvorfor barn blir så forskjellige når de blir voksne; hvorfor noen får de gode jobbene, mens andre får et mer slitsomt liv, sier Salvanes, som jobber ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH.

Forskerne har data på norske ungdomsskoleklasser og på hvem som velger et akademisk utdanningsløp, deres status på arbeidsmarkedet og inntekten når de er i midten av 20-årene.

Dermed kan de observere langtidseffektene av å gå i jentedominerte klasser, ikke bare hvordan det slår ut på resultatene mens elevene går på ungdomsskolen.

Studien er en del av et større, langsiktig forskningsprogram der Salvanes og kollegene ser på mange typer institusjoner som i større eller mindre grad påvirker hvor vi ender opp som voksne, som familiebakgrunn, skole og arbeidsliv.

Referanse:

Sandra E. Black, Paul J. Devereux og Kjell G. Salvanes: Under Pressure? The Effect of Peers on Outcomes of Young Adult, Journal of Labor Economics, Vol. 31, No. 1, Jan. 2013. Sammendrag

Powered by Labrador CMS