- Grunnskolen er ikke på nett

- Mens strømbrudd og svarte skjermer lammer de fleste arbeidsplasser, kan skoledagen i grunnskolen fortsette nesten uforstyrret uten nettverkskontakt, mener Øystein Gilje i forskergruppen TransAction.

Øystein Gilje innledet på en konferanse om “Den digitale skolessekken” 27. september.

- Særlig i grunnskolen er digital læring et nokså begrenset fenomen. Informasjonsteknologi og nettverk brukes lite, sammenlignet med både hjemmet og de fleste arbeidsplasser, sier Gilje.

Konferansen ble arrangert av Forskningsrådets program KIM, Kommunikasjon, IKT og medier.

Klipp og lim er fusk

Gilje peker på barrierer mot digital læring med rot i motsetninger mellom skolens tradisjonelle måte å tenke læring på og de læringsprosessene som den digitale verden åpner for.

- Skolen har vært veldig kategorisk når det gjelder å avvise det som “bare er klipp og lim” og løfter heller fram “authorship”, eller forfatterskap. Å klippe og lime har tradisjonelt blitt ansett som og straffet som fusk, sier Gilje.

Hans påstand er at det mellom klipp/lim og forfatterskap pågår en rekke prosesser som er både skapende og lærende. Dette kan sees på som remiksing.

- Å ha digital kompetanse innebærer å søke etter tekster, bilder, lyder og andre semiotiske ressurser, kritisk vurdere dette materialet og sette det sammen igjen på kreative måter og i en ny sammenheng. Kopieringen danner bare utgangspunkt for nye uttrykk. Det er i selve den kreative og bevisste sammensetningsprosessen at læringen foregår

- Selv om skolen allerede bruker gruppearbeid en del, er det også fremmed å tenke at det meste av læringen foregår gjennom en samhandlende kommunikasjon og produksjon, mener Gilje.

Lite relevante arbeidsformer

- Skolen preges fremdeles i stor grad av noen læringsprosesser og en kunnskapsproduksjon som ikke lenger samsvarer med det som skjer utenfor klasserommet, og dermed møter den kanskje ikke samfunnets behov i framtiden?

"Øystein Gilje (Foto: Universitetet i Oslo)"
"Øystein Gilje (Foto: Universitetet i Oslo)"

- Det kan du gjerne si. Mediebruk, arbeid med sammensatte “tekster” og utvikling av digital kompetanse må bli mer integrert i skolehverdagen på alle trinn og i flere fag. Dessverre har nok ikke skolen den kompetansen som skal til ennå, sier Gilje.

Gilje har tatt utgangspunkt i og analysert de lærings- og produksjonsprosessene som foregår i “nettverksklasseommet”, slik dette fungerer innenfor faget medier og kommunikasjon i videregående skole.

I nettverksklasserommet oppstår det vekselvirkninger mellom det fysiske læringsfelleskapet i rommet og det virtuelle klasserommet som nettverkene skaper.

Framtidslaboratorium

Medier og kommunikasjon har blitt en gedigen suksess. Hele 8000 elever søkte faget, som nå er opprettet på 114 skoler.

- Du er begeistret for dette faget, men hva ligger det interessante i, utover søkningen?

- Mediefaget har tydeligvis åpnet opp for noe som vekker interesse. Veldig mange er selv selvsagt motivert av muligheten for å få jobb innenfor medieproduksjon. Faget er yrkesforberedende, men det viser seg at de aller fleste også tar studieforberedende kurs. Men det store potensialet ligger i å ta disse digitale læringsformene i bruk i andre fag, sier Gilje.

- Klasserommet i faget medier og kommunikasjon er et framtidslaboratorium når det gjelder å forståelsen av digital kompetanse i norsk skole, mener han.

Øystein Gilje er stipendiat ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. Han har bakgrunn som faglærer og som journalist i NRK. Nå jobber han med ungdom, digitale medier, identitet og læring som hovedtema.

Powered by Labrador CMS