14 prosent av elevene som ble mobbet i tiendeklasse, ble fortsatt mobbet på videregående.

Elever som opplever langvarig mobbing har dårligere psykisk helse og får svakere karakterer i siste år på videregående enn elever som kun ble mobbet på ungdomsskolen.

Dette er hovedfunnene i en ny studie som Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, står bak. Studien er publisert i tidsskriftet Clinical Practise and Epidemology in Mental Health.

– Det er bra at 86 prosent av de som blir mobbet på ungdomsskolen, ikke blir mobbet på videregående. Samtidig er det svært bekymringsfullt at 14 prosent opplever vedvarende mobbing.

– Vi vet at det går dårlig for mange av dem som blir mobbet over lang tid, påpeker Lien.

Traumatisk opplevelse

At ungdom som blir mobbet i flere år sliter psykisk og gjør det dårlig på skolen, rimer godt med tidligere forskning som har vist at å bli utsatt for mobbing kan ha alvorlig og langvarig negativ innvirkning på både psykisk og fysisk helse.

– Å bli utsatt for mobbing er en traumatisk opplevelse som kan ha alvorlige konsekvenser for ungdoms videre liv og helse, fastslår Lien.

Men Lien og hans kollegaer kunne ikke påvise at det var mobbingen alene som var årsaken til den dårlige psykiske helsen og de svake karakterene.

Risikofaktorer

I stedet viser studien at elevene som ble utsatt for langvarig mobbing allerede på ungdomsskolen, hadde dårligere karakterer enn de elevene som ble mobbet på ungdomsskolen, men ikke på videregående.

Andre studier har vist at psykiske lidelser i tidlig barndom og svake tanke- og følelsesmessige evner øker risikoen for å bli utsatt for mobbing.

I en tidligere studie har Lien har påvist at ungdom som mobbes på ungdomsskolen har flere psykiske lidelser enn ungdom som ikke mobbes. Også her kan det være vanskelig å påvise hva som kom først: Den psykiske lidelsen eller mobbingen.

– Noen mennesker er mer genetisk sårbare enn andre, blant annet for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Enkelte vil også tåle mobbing dårligere enn andre.

– Genetiske faktorer kan bidra til å forklare hvorfor noen blir mobbet over lengre tid, sier Lien.

Elever må følges opp

Selv om det store flertallet av de som blir mobbet på ungdomsskolen, ikke blir mobbet på videregående, advarer Lien mot å tro at mobbing går over av seg selv.

– Elever som ble mobbet på ungdomsskolen bør vies spesiell oppmerksomhet i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Her er det viktig med et godt samarbeid mellom lærere og rådgivere på ungdoms- og videregående skole, understreker Lien.

Han påpeker også at andelen elever som opplever langvarig mobbing nok er høyere enn de 14 prosentene som rapporteres i studien.

Lien forklarer dette med at undersøkelsen ble gjennomført ved at elever i tiendeklasse svarte på et spørreskjema. Tre år senere ble de samme elevene, nå i siste året på videregående skole, bedt om å svare på et nytt skjema.

Det var langt færre av elevene (70 prosent) som besvarte spørreskjemaet da de gikk på videregående enn da de gikk på ungdomsskolen (89 prosent), samtidig som det totale elevantallet hadde gått ned, blant annet fordi flere hadde sluttet på skolen.

– Det er sannsynlig at noen av de som blir utsatt for langvarig mobbing er å finne blant elevene som faller ut av skolen, men de ble altså ikke registrert i studien, sier Lien.

Referanse:

Lien and Welander-Vatn: Factors Associated with the Persistence of Bullying Victimization From 10th grade to 13th Grade: A Longitudinal Study, Clinical Practise and Epidemiology in Mental Health 2013; 9: 243–250, doi: 10.2174/1745017901309010243.