Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kandala Singh har kommet hele veien fra India for å skrive sin masteroppgave om indiske stereotypier. Professor Trond Thuen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø.
FAKTA
Høsten 2007 gikk Universitetet i Tromsø sammen med Roehampton University (London) og Göteborgs Universitet om å tilby en Erasmus Mundus Master in Human Rights Practice – et masterstudium som har rukket å bli svært attraktivt. Da søknadsfristen gikk ut for opptak høsten 2009, hadde 360 søkere meldt seg. Drøyt 20 skal tas opp.
Erasmus Mundus er et europeisk samarbeids- og mobilitetsprogram. Målet er å heve kvaliteten på europeisk utdanning samt å fremme dialog mellom folk og kulturer globalt. Eramus Mundus gir blant annet støtte til institusjoner som ønsker å tilby felles europeiske master- og doktorgradsprogrammer eller partnerskap mellom læresteder i Europa og prioriterte områder utenfor Europa.
Med sine 1,15 milliarder innbyggere er India verdens nest mest folkerike land, og verdens største demokrati. Om lag 80 prosent av befolkningen er hinduer, mens muslimer utgjør den nest største religiøse gruppen, med drøyt 13 prosent av befolkningen.
– Under volden i India i fjor ble folk mistenkeliggjort om de hadde skjegg, fordi det assosieres med muslimer. På samme måten med fargen grønn, som regnes som islams farge.
Selvfølgelig er det ingen sammenheng mellom å kle seg i grønt og å være muslim. Dette er stereotypier, som den indiske debatten preges av, forteller Kandala Singh.
Lett å drepe
Singh har bachelor i historie fra India og har i flere år jobbet i frivillig organisasjoner for å bygge opp kulturell forståelse mellom hinduer og muslimer.
Singh ønsket å studere slike emner på masternivå og ble tipset om det europeiske masterprogrammet i menneskerettigheter.
Ifølge henne regnes Skandinavia som hovedsete for både forståelse av – og utøvelse av – menneskerettigheter.
– I India bombarderes vi av stereotype bilder av “den andre”, bilder som egentlig bidrar til å umenneskeliggjøre “den andre”. Det er lettere å drepe mennesker som allerede er umenneskeliggjort.
– Men vi jobber mot dette, vi jobber med å spre budskapet om at fred er en bedre vei å gå, understreker hun.
Masteroppgaven hennes er basert på egne feltarbeid i det vestlige India, med blikk på religiøst betinget vold, symbolbruk og stereotypier.
Skandinavia er interessant
Gjennom utdanningsprogrammet Erasmus Mundus fikk Kandala Singh stipend og muligheten til å reise.
Tromsø er tredje oppholdssted i løpet av snart fire semestre på masterstudiet, etter Gøteborg og London. Singh rangerer mangfoldet som den store styrken ved studiet.
– Mangfold på flere plan: En fantastisk og flerkulturell klasse, hvor vi lærer masse av hverandre. Opphold ved ulike institusjoner i ulike byer og dermed møter med ulike kulturer, sier Singh.
– Med sitt høye antall immigranter er London en levende flerkulturell by, men ellers er ikke engelsk kultur noe nytt for meg som inder.
– Men Skandinavia er interessant, forsikrer Singh og prater varmt om besøk i Sametinget og ikke minst om hvordan sivilsamfunnet er bygd opp her nord.
– Etter studiet reiser jeg hjem til India for å jobbe med menneskerettigheter. Jeg har lært mye av å se hvordan sivilsamfunnet er organisert i Skandinavia, inkludert velferdsordninger og lovgivning på en rekke områder, eksempelvis prostitusjon.
– Det handler også mye om å bli bedre på å lage og spre god informasjon for å heve folks bevissthet om urettferdighet og undertrykking som foregår, sier Singh.
Ord eller handling
– Vårsemesteret 2009 oppholder seks av de i alt 23 Erasmus Mundus-studentene seg i Tromsø for å skrive masteroppgave. Valg av emner vitner om stor variasjon: kjønnslemlestelse i Uganda, islamofobi i India og menneskerettighetsbrudd i Burma, for å nevne noe, sier Trond Thuen.
Annonse
Thuen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø, norsk deltaker i den europeiske mastergraden i menneskerettigheter under Erasmus Mundus-programmet.
– Flere av masteroppgavene handler om sprik mellom ord og handling, ikke minst nasjoners aksept av menneskerettighetskonvensjonen på den ene siden, deres handlinger på den andre, kommenterer Thuen.
– Det er et løsningsorientert studium. Studentene øver seg på å se hvordan menneskerettigheter kan argumenteres for i ulike situasjoner i ulike land.
Et generelt poeng er at rettighetene kan forsvares fordi de fleste stater ikke ønsker å bli eksponert som lovbrytere. På konkret nivå må det jobbes for at land innfører rapporteringssystemer for brudd, og sanksjoner, sier Thuen.
Vestlige rettighetsbrudd
Studentene kommer fra en rekke land, med hovedvekt på Afrika og Asia, mens studiestedene altså er nordeuropeiske. Thuen er slett ikke med på at det ligger en fare for belærende holdning her.
– Studentene studerer empirisk belagte brudd på menneskerettighetene, dokumentert av internasjonale organisasjoner, mange av dem ikke-vestlige. Det er heller ikke slik at det kun er lokale skikker og praksiser i utviklingsland som bryter med menneskerettighetene, poengterer han.
– Kommersielle aktører fra Vesten bryter også rettigheter, og utsettes for kritikk. Vi ser et stort mangfold i type brudd. Det er slett ingen enkel todeling hvor Vesten liksom skulle ha sitt på det tørre og belære resten, avslutter Thuen.
