Norsk lærerutdanning er under samfunnets lupe, og førsteamanuensis Kari Flornes ved Høgskolen i Bergen har forsket på hvordan utdanningen kan bli bedre.

- Vi som utdanner lærere skal motivere studentene til å bli gode lærere. Vi må hjelpe dem til å bli modige, selvstendige og strukturerte i læreryrket, sier hun.

For å få til det må øvingslærerne og lærerutdannerne bistå med, og koordinere, personlig oppfølging av hver enkelt student, mener forskeren.

Det kan høres tidkrevende ut, men Flornes mener å ha funnet effektive metoder som ikke krever så mye ressurser.

Innsikt i styrker og svakheter

I arbeidet med sin doktoravhandling, har hun testet ut to modeller for personlig veiledning av den enkelte lærerstudenten:

• Læringsstrategien ”Empatisk kommunikasjon” (EK) – utviklet av den norske psykologen Lise Brudal.
• Prosessmodellen ”Læringssamtale” (LS), som er utviklet av de to britiske forskerne Laurie Thomas og Sheila Harri-Augstein.

Verktøyene går ut på at lærerstudenten selv, og i samarbeid med øvingslærer og faglærer, kan finne frem til sine styrker og svakheter som lærer.

Lærerstudenten blir oppmuntret til å videreutvikle sine gode kvaliteter, men viktigst er kanskje at studenten blir klar over hva han eller hun bør jobbe med og bli flinkere til, tror Flornes.

- Ved hjelp av disse teknikkene kan man legge opp en strategi for hvordan studenten skal lykkes i klasseromsundervisningen.

- Slik får lærerstudenten et større eierforhold til sin egen læring, og både øvingslærer og lærerutdanner vet hva den enkelte ønsker tilbakemelding på fra gang til gang, sier KRL-lærerutdanneren.

Vet for lite om praksisfeltet

Da NOKUT evaluerte lærerutdanningen i 2006, ble det tydelig at praksisdelen av den norske lærerutdanningen har et forbedringspotensial. Flornes tror mye ligger i manglende nærhet mellom praksisfeltet og høgskolene.

- Vi som arbeider i lærerutdanningen på høgskolenivå vet per i dag ikke nok om forholdene ute i praksisfeltet. Dermed blir det vanskelig å bidra på en konstruktiv måte i veiledingen av studenter som er ute i praksis, sier hun.

Tettere relasjoner

Teknikkene forbundet med ”Empatisk kommunikasjon” og ”Læringssamtalen” kan fungere som en rettesnor og hjelp til å løse dette problemet, tror Kari Flornes.

Hun har testet ut de to metodene på i alt 38 lærerstudenter, øvingslærere og andre lærerutdannere ved Høgskolen i Bergen.

- Verktøyene har til hensikt å skape tettere og mer konstruktive relasjoner i triangelet lærerstudent, lærerutdanner og øvingslærer. Når øvingslærer og lærerutdanner bruker de samme teknikkene, er det lettere å samkjøre tilbakemeldingene til studentene, sier hun.

Personlig utvikling

Lærerstudenter skal utvikle seg både på et personlig og profesjonelt plan under utdanningen.

I KRL-faget inngår både religion, livssyn, etikk og filosofi. Her blir sentrale eksistensielle spørsmål tatt opp, og personlig utvikling inngår derfor som et sentralt mål i faget, mener Kari Flornes.

- Problemet er bare at det ikke finnes noen strategi for hvordan vi, som lærerutdannere, skal jobbe mot en slik utvikling.

- For at dette skal skje, må lærerutdanneren være kreativ og nyskapende i valg av læringsaktiviteter og pedagogiske grep, sier hun.

Og igjen – bruk av den strukturerte læringssamtalen og empatisk kommunikasjon vil gjøre det enklere for lærerutdanneren og øvingslæreren å legge til rette for studentenes utvikling, både profesjonelt og personlig, hevder Flornes.

Steg i riktig retning

Innenfor rammen av KRL- nettbasert undervisning på grunnutdanningen, har Flornes nå fått muligheten til å implementere disse veiledningsteknikkene i et samarbeid med førsteamanuensis Tormod Tobiassen.

I dette opplegget, hvor It’s learning er tatt i bruk som læringsplattform, får studentene kontinuerlig oppfølging og veiledning.

- Via It’s learning kan studentene når som helst sende oss spørsmål til oppgavene de arbeider med, og vi svarer fortløpende. Vi får kanskje ikke snakket sammen ansikt til ansikt, men vi sørger for å være tilgjengelig til enhver tid, sier Flornes.

I dette fagstudiet må studentene selv velge emner som de vil fordype seg i og til slutt presenterer gjennom personlige mapper.

I eksamensmappen inngår - i tillegg til fagtekster - også et personlig refleksjonsnotat der studentene forteller om sin egen læringsprosess.

- Studentene er overraskende ærlige i sine refleksjoner og gir oss faglærere verdifull informasjon om sine egne opplevelser, erfaringer og utfordringer knyttet til studieopplegget, avslutter Flornes.

Aksjonsforskning

Flornes er aksjonsforsker. Det innebærer blant annet at hun forsker på egen praksis, og at hun i utstrakt grad bruker seg selv og sin egen praksis i forskningen.

Målet er at man skal utvikle seg personlig i sin profesjon, men også at andre skal kunne dra nytte av de nye funnene og erfaringene.

- Det å forske på egen praksis gir meg mye. Jeg lærer mye av studenter, øvingslærere og kolleger, forteller Kari Flornes.

Hun oppfordrer samtlige som underviser ved norske lærerutdanninger til å ta i bruk de to verktøyene som hun har testet.