Oppskrift på et ordentlig hjem

Orden og økonomi var blant de viktigste temaene da man i Norge begynte å utdanne vordende husmødre i husstellfaget.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Faget ”Huslig økonomi” i folkeskolen startet i Sandefjord i 1890. Ildsjelen bak het Dorothea von der Lippe Christensen, og hun skrev også den første læreboken i faget.

Hennes anliggende var at kvinner måtte lære å drive husstellet mest mulig økonomisk og i tråd med ny naturfaglig kunnskap.

Flere nygifte burde klare seg uten tjenestepiker, og hun mente voksne barn måtte bidra mer med praktisk arbeid i hjemmet.

Høgskolelektor Inger Lise Fevang Jensen ved Høgskolen i Vestfold har undersøkt de første norske lærebøkene i faget som i dag heter Mat og helse.

Dorothea Christensen skrev Kogebog for folkeskolen og hjemmet, som kom ut første gang i 1891. Den kom ut i til sammen seks opplag.

Sammen med Helga Helgesen ga hun ut Kogebog for folkeskolen, og Husstell, en litt større utgave til bruk for fortsettelses-, ungdomsskoler, lærerskoler og skolekjøkken med eldre elever. Bøkene ble revidert og var i bruk helt til på 1960-tallet.

Orden er et hovedtema

I annet opplag av Kogebog for folkeskolen etablerer forfatterne fire hovedregler for husmoren. De fire reglene gjelder for så vidt i dag også:

  1. Vær selv ren og hold alt rent om dig.
  2. Hav alt i orden før kogningen begynder.
  3. Sæt alt på plas; det sparer tid.
  4. Sæt maten frem saa pent som mulig.

- Jeg tror nok vi har dekning for å si at hygiene og orden er de viktigste temaene i bøkene, sier Fevang Jensen.

- I tillegg ser vi av den fjerde regelen at estetikken også betyr mye for forfatterne.

I dag handler faget mye om ernæring og helse, praktisk matlaging, kosthold, økonomi og bærekraftig forbruk. De tidligere lærebøkene handler om mye mer: For eksempel renhold, førstehjelp og sykestell.

- Men vi ser allerede i annen utgave at oppskrifts- og produktdelen er blitt mye større. Det er nok riktig å si at kokeboken var ment å være en heldekkende veiledning for husmoren, og da er maten bare en liten del av arbeidsområdet i husstellet.

- Hygiene, orden og renslighet var enda viktigere den gang enn i dag – og får derfor mye plass. Vi må huske at smittsomme sykdommer krevde mange menneskeliv, sier Fevang Jensen.

Økonomi som begrunnelse

Økonomi var en av de viktigste beveggrunnene for arbeidet med både skolekjøkken og kokebok.

- Dorothea Christensen var opptatt av økonomi. Hun presiserer i boken at man ikke skal sette seg i gjeld for å skaffe seg status. Og hun er opptatt av hva ting koster, for eksempel hva man kan få for ti øre.

- Det er også interessant at boken og faget legger opp til ganske moderne læringsformer, nemlig ved at eleven skal gjøre det hun leser, ikke bare lese det, sier Fevang Jensen.

Å skape et ordentlig hjem

Fevang Jensen leser også tekstene som dokumentasjon på en dannelsestenkning.

- Flere steder i bøkene går det klart fram at forfatterne er opptatt av dannelsen. Husk at vi er midt i tiden for den heftigste kvinnekampen Norge har opplevd! Noe av et mantra i bøkene er at lys, luft og renhold er det som skal til for å skape et ordentlig hjem, forteller Fevang Jensen.

- Forfatterne knytter an til tyske dannelsesidealer for den borgerlige kvinnerollen: Kvinnenes oppgave knyttes tett til pliktene i familien, til å være til tjeneste og oppfylle dydene som ble utformet for en borgerlig kvinnerolle.

- Renholdsprosedyrer og hygienepraksis kan sees som dannelsestiltak ganske enkelt fordi de bidro til å redusere forskjellene i samfunnet.

Kunnskap viktig for jentene

Inger Lise Fevang Jensen.
Inger Lise Fevang Jensen.

Dorothea Christensen og hennes kollega Helga Helgesen hentet også inspirasjon i utlandet.

- Begge var utdannete lærerinner og de hentet inspirasjon til faget og boken i Tyskland. De virket i en tid da husstell ble ansett som mindreverdig arbeid som en gjerne overlot til tjenestepiker, sier Fevang Jensen.

På sine reiser i Europa så de hvordan man der hadde begynt å gi jentene opplæring i ”husets stell”, og de tok opp kampen for å få innført en teoretisk og praktisk opplæring i husstell og matlaging.

- Dorothea Christensen var overbevist om at dette var nødvendig for at jentene skulle ville og ha kunnskap til å utføre praktiske gjøremål i husholdet, sier Fevang Jensen.

Skolekjøkken - en del av folkeopplysningen

Forfatterne skriver i forordet at de ønsker å bidra med lærestoff ”…som kommer til nytte i barnets hjem”.

- Det har de oppnådd. Jeg leser bøkene som en del av det folkeopplysningsarbeidet som blant annet bidro til at folk endret renholdspraksis og hygienepraksis.

- Det ble over tid mindre klasseskiller og folk ble gradvis sunnere, sterkere og friskere. Vann, såpe, renhold og bedre ernæring bidro til å heve den økonomiske og moralske standarden, avslutter Fevang Jensen.