Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Glem smale universiteter! Anders Flodstrøm ber heller høyskolene bli bedre på noen få områder enn å bli middels på mange. Foto: Tore Oksholen."
- Sverige behøver færre universiteter, mener universitetskansler Anders Flodström.
Hans norske kollega, Jarle Aarbakke, er ikke like kategorisk på Norges vegne.
I Norge vokser antall universiteter jevnt og trutt. Med “Mjøs-kommisjonen” hvor nytilsatt forskningsstatsråd Tora Aasland var nestleder, ble begrepet “smale universiteter” lansert.
Dette er en tendens den svenske universitetskansleren Anders Flodstrøm liker dårlig.
Begrens ambisjonene!
- Jeg er i mot at alle høgskoler streber mot å bli universitet. Man bør bestrebe seg på å gi en god, profesjonsrettet utdanning, og gjerne ha 1-2 områder hvor man er særlig god. Det bør være ambisjon god nok, mener han.
Flodström er universitetskansler i Högskoleverket, som er sentralmyndigheten for universitets- og høyskolesaker i Sverige.
Fem er nok!
I dag har Sverige 14 statlige universiteter. Flodström ser gjerne at disse over tid reduseres til fem.
Det vil blant annet innebære at man får et Stockholmsuniversitet, hvori inngår Kungliga Tekniska Högskulan, Karolinska Institutet, Handelshøgskulan og nåværende Stockholms universitet.
Også de tre universitetene i nord kan slås sammen til et eget Norrlands universitet.
Global konkurranse
Høgskolenes hovedoppgave blir i så fall å besørge grunnutdanning og profesjonsutdanning, mens universitetene tilbyr master- og doktorgradsutdanninger. Høgskolene vil være frittstående, men koplet til et av breddeuniversitetene.
- Skal vi kunne konkurrere med de beste universitetene på et globalt nivå, behøves større universitetskonstruksjoner, sier Flodström.
Han mener å se tendenser til en slik utvikling både i Finland og Danmark.
Sykepleier ved universitet?
Rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø er styreleder for Universitets- og høgskolerådet. På spørsmål om han mener Norge behøver flere eller færre universiteter, svarer han med å stille et retorisk motspørsmål:
Rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke.
Annonse
- Er det viktig for en lærer- eller sykepleierstudent at hun eller han grunnutdannes ved et universitet framfor en høgskole? Det kjappe svaret er åpenbart nei, men så ser man jo raskt at en utdanning ved et universitet kan gi sømløs overgang til mastergrad innen helsefag for en sykepleier.
- Og det er også et svar på samfunnets behov og institusjonenes behov for forskningsbasert undervisning, mener Aarbakke.
Bottom up
UiT-rektoren viser så til en felles uttalelse som Norges sju universitetsrektorer avga til det såkalte Stjernøutvalget, hvor man betoner viktigheten av selve prosessen:
- Universitetsrektorene er for bottom up-prosesser. Hvis det er sånn at ønsket om å bli universitet er solid forankret i styret, ansatte og studenter, støtter vi initiativet. Men om transformasjonen fra høgskole til universitet skal tres nedover hodet på oss fra departementet, er i vi imot.
Aarbakke viser til prosessen i sin hjemby, hvor Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø nå søker departementet om å bli ett stort universitet for Tromsø.
- Slik får vi utnyttet synergieffekten mellom de to institusjonenes utdanninger, samtidig som antall universiteter ikke øker. Dette synes jeg er temmelig optimalt, sier Aarbakke.
Norge: - Sju er nok!
I likhet med Flodström viser Jarle Aarbakke til de globale utfordringene.
- I en internasjonal konkurransesituasjon er det viktig for institusjonene både å oppnå en viss størrelse, samtidig som man bygger strategiske allianser med andre utdanningsinstitusjoner, både i inn- og utland, sier Aarbakke.
Han presiserer at han uttaler han seg som Tromsø-rektor, siden spørsmålet om antall universiteter ikke har vært til behandling i UHRs beslutningsorganer.
- Om man leser mellom linjene, høres det ut som om du i alle fall ikke ønsker deg flere universiteter i Norge?
Annonse
- Jeg ser at du kan lese svaret mitt slik, sier Aarbakke.
- Men jeg har i mine 6 år som Tromsø-rektor støttet Bodø sitt arbeid for å bli universitet. Det står jeg ved.
- Samtidig har jeg siden 1996, lenge før jeg ble rektor, hatt en visjon om at det bør være ett universitet i Nord-Norge, fordelt på åtte campuser. Det er et godt stykke vei dit. Men det bibeholder antall universiteter i Nord-Norge, sier han.
