Enkeltmennesker, som den gode læreren eller den engasjerte naboen, er det som betyr mest for om elever bestemmer seg for å slutte på skolen eller ikke.  (Foto: Microstock)
Enkeltmennesker, som den gode læreren eller den engasjerte naboen, er det som betyr mest for om elever bestemmer seg for å slutte på skolen eller ikke. (Foto: Microstock)

Naboer som bryr seg hindrer frafall i skolen

Ingen tiltak mot frafall i videregående skole ser ut til å virke. Men engasjerte enkeltmennesker kan bety alt.

Publisert

Både store skolereformer og en rekke mindre tiltak er prøvd for å redusere frafallet på videregående, uten at det ser ut til å virke. Men når forskere spør de største ekspertene på frafall – nemlig elevene selv – er svarene entydige. 

Enkeltmennesker, som den gode læreren eller den engasjerte naboen, er det som avgjør om de skal slutte på skolen eller ikke.

– Jo nærmere innpå ungdommen vi kommer, jo mer sammensatte blir årsakene til at elever slutter på skolen. De kan være like komplekse som livet selv, sier Christer Hyggen.  (Foto: NOVA)
– Jo nærmere innpå ungdommen vi kommer, jo mer sammensatte blir årsakene til at elever slutter på skolen. De kan være like komplekse som livet selv, sier Christer Hyggen. (Foto: NOVA)

Fotballtreneren som er opptatt av mer enn fotball, naboen som bryr seg, den gode læreren, hun på skolehelsetjenesten, han på Nav-kontoret. Det er disse enkeltpersonene som betyr mest for å få ungdom til å fullføre.

Los i en uoversiktlig verden

– De klarer både å se de spesifikke utfordringene de unge som er lengst ute har. Men de ser også mulighetene. De har oversikt nok til å være en slags los i en uoversiktlig verden og i et uoversiktlig system. De holder i dem et stykke på veien, til de selv får selvtillit nok til å bryte ned hindringer som kommer i veien, sier Christer Hyggen, ungdomsforsker ved NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.. 

Undersøkelsen viser at både i Norge, Sverige og Danmark er svarene de samme. Navngitte enkeltpersoner som Kari, Lars, Gunilla, Søren, har vært der og motivert elevene i perioder da de trengte støtte, og det er dette som betyr mest.

– Dette er svært viktig innsikt, mener Hyggen.

Men dette er også problematisk, ifølge Hyggen. For hvordan skal vi sette inn tiltak, når det er enkeltmenneskene som er viktigst? Kan vi i det hele tatt organisere oss fram til det å finne gode støttespillere for ungdom?

Hyggen har sammen med forskerkollega Mira Aarboen Sletten forsøkt å samle kunnskapen om hva norsk og nordisk forskningslitteratur sier om frafall i videregående skole. Hva er årsaken til at elevene slutter på skolen før de er ferdig? Hva fungerer av anstrengelser for å hindre at de gjør det?

Mye forskning finnes, men…

Det er forsket mye på frafallet i videregående skole, konstaterer forskerne.

Vi vet i dag mye om årsakene, omfanget og konsekvensene.

- Det vi ikke vet mye om, er hvilke tiltak som virker for å hindre at elevene slutter, mener Hyggen.

Jevnt over viser årsak-forskningen det du kanskje allerede har fått med deg gjennom media: Det er ungdom fra lavere sosial lag, innvandrerungdom, ungdom med funksjonshemming og tidligere spesialundervisningselever som har størst risiko for å falle fra i utdanningsløpet.

Forskjellen i frafall mellom gutter og jenter er stor.  (Foto: Shutterstock)
Forskjellen i frafall mellom gutter og jenter er stor. (Foto: Shutterstock)

Gjennom befolkningsregistre kan forskere i dag spore opp foreldrene til elevene som slutter. Disse foreldrene har ofte lav inntekt, lite utdanning og altså innvandrerbakgrunn. Kikker forskerne på skolens statistikker, finner de at elevene selv har mer fravær og dårligere karaterer.

Årsakene er komplekse

Forskere på ungdom leser ikke bare statistikk. De har også vært ute og intervjuet ungdommene selv. Da finner de at forklaringene ikke er fullt så enkle.

– Jo nærmere innpå ungdommen forskerne kommer, jo mer sammensatte blir forklaringene. Da ser de at årsakene til at elever slutter på skolen kan være like komplekse som livet selv.

De unge forteller om mye mer enn at de ikke mestrer skolen. Det handler ofte om den totale livssituasjonen. Stress hjemme, innslag av mobbing, psykisk uhelse, dårlig sosial tilpasning.

– Av alle de vanskelige tingene i livet er kanskje skolen det enkleste å velge bort, sier Hyggen.

For mye teori?

Frafallet er høyest i yrkesfagene og blant guttene.

I Norge er den yrkesfaglige opplæringen organisert med to år skole og to år i bedrift. Modellen er basert på frivillighet. Det er bedriftene selv som velger hvem de tar inn som lærlinger.

Den mest populære forklaringen på at så mange slutter uten å fullføre yrkesfag, er at utdanningen har blitt så full av teori. Det er de teorisvake som slutter, lyder forklaringen.

– Dette er delvis riktig. Men forskningen vi har oppsummert tyder på at teoritung undervisning ikke er hovedforklaringen.

– Mangel på læreplasser er viktigere. Det samme er det at så mange finner ut at de har valgt feil fag, når de går ut i lære.

Christer Hyggen oppfordrer til mer forskning på dem som skal ansette unge. (Foto: Microstock)
Christer Hyggen oppfordrer til mer forskning på dem som skal ansette unge. (Foto: Microstock)

Frafallet fra yrkesfagene er ikke størst i starten. Det er i overgangen mellom det andre og det tredje skoleåret at flest slutter.

Kjønn og konjunkturer

Forskjellen i frafall mellom gutter og jenter er stor. Hyggen mener at også dette er knyttet til mangel på læreplasser.

– Tilgangen på læreplasser er tilsynelatende ganske konstant. Men det er tradisjonelle kvinneyrkene som er upåvirket av svingninger, fordi de ikke er utsatt for økonomiske konjunkturer. For gutta blir det en helt annen historie. De skal ut i lære i bedrifter hvor det går opp og ned, og hvor antallet læreplasser dermed kan variere mye.  

Bør all yrkesopplæring legges til skolen?

Norge har en yrkesopplæring hvor mye av opplæringa skal skje i bedrift. I Sverige skjer det meste innenfor skolesystemet. Når forskningen viser at mye frafall skyldes problemer med å skaffe læreplasser, er ikke det et argument for at Norge må gjøre som Sverige?

– Jo, hvis frafall er hovedfokuset. Men det bør det ikke være. Vår store bekymring bør ikke knyttes til bestått eksamen. I stedet bør vi være opptatt av at overgangen fra ung til voksen blir mest mulig problemfri.

Denne overgangen går nemlig lettere i Norge enn i Sverige, viser forskningen. I Sverige får ikke ungdommene den samme gode koblingen mellom utdanningen og arbeidsmarkedet, som de får her hos oss.

Tyskland blir ofte trukket fram i debatten om yrkesfagene. Der har utdanningssystemet en enda tettere tilknytning til arbeidsmarkedet enn i Norge. Mens ungdomsledighetene har økt i Europa, har Tyskland klart å få til en nedgang i ledigheten blant unge.

I Norge har debatten om frafall fra videregående fokusert på skolene og utdanningen der. NOVA-forskeren oppfordrer nå til å flytte fokuset over på arbeidsmarkedet.

– Vi vet for lite om arbeidsmarkedets behov for kompetanse.

– I arbeidslivet vil det i årene som kommer bli plass til rundt 17 prosent ansatte uten formell kompetanse, viser Statistisk sentralbyrås framskrivninger. Men vi vet generelt for lite om hvilke vurderinger arbeidsgivere gjør når de vurderer å ansette unge mennesker.

Christer Hyggen oppfordrer til mer forskning på dem som skal ansette unge. Vi trenger kunnskap om hvordan disse arbeidsgiverne kan ansette unge, også de uten papirer på at de har fullført videregående.

– Hva skal til for at de gjør det? Handler det om å gi dem ressurser til opplæring i egen bedrift? Kan vi finne løsninger som fordeler risikoen mellom arbeidsgiveren og staten?

Frafallet har ikke økt

Frafallet fra videregående skole har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Både skolepolitikere og andre bekymrer seg sterkt.

Men frafallet har ikke økt. Om lag 70 prosent av elevene oppnår studiekompetanse eller yrkeskompetanse i løpet av fem år etter at de begynte på en videregående opplæring. Dette har vært uforandret de siste 20 årene.

Samfunnets økte oppmerksomhet om frafall handler altså om noe annet.

– Konsekvensene av å falle ut av utdanningssystemet er større. Det har blitt vanskeligere å møte arbeidslivet uten papirer på at du har fullført skolen. Økt arbeidsinnvandring fortrenger ungdom uten fullført utdanning fra arbeidsmarkedet.

Et paradoks

Når de to NOVA-forskerne dykket ned i nyere nordisk skoleforskning om hvilke tiltak som virker mot frafall, finner de flere motstridende svar.

– Det finnes to parallelle historier der ute. Den ene historien er at ingen tiltak fungerer. Dette gjelder først og fremst den kvantitative registerforskningen. Den andre historien er fra de evalueringene som følger tiltakene. De viser ofte at tiltak fungerer som bare det, og at både de som deltar og jobber med tiltakene er kjempefornøyde.

– Jeg tror ingen av disse forskerne tar feil, men ingen har heller helt rett.

– Det handler om hvilke data du bruker, hvilke spørsmål du stiller og hvilke mål du har for tiltaket.

Registerforskningen bruker kanskje et for enkelt mål: nemlig om ungdom avslutter utdanningen eller ikke. Mens følgeevalueringene kanskje har et bredere siktemål, at tiltaket skal gjøre ungdom i stand til å komme fullføre utdanning og komme seg i jobb på lang sikt.

Referanse:

Mira Aaboen Sletten og Christer Hyggen. Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat, program Velferd, arbeidsliv og migrasjon – VAM. Norges Forskningsråd, 2013.