Ifølge norske PISA-rapporter er skoletrivsel et resultat av elevenes egne forutsetninger, der skolen spiller en mindre viktig rolle.

Men nå viser både norsk og internasjonal forskning at et godt forhold til læreren faktisk har en sterk sammenheng med elevenes skoletrivsel.

Elevenes opplevelse av omsorg, forståelse, rettferdighet og vennlighet fra lærerne er viktigere enn for eksempel støtte fra medelever. Dette gjelder like mye for jenter som for gutter.

– Konsekvensen av dette er at man ikke har lagt nok vekt på betydningen av lærerens rolle når det gjelder skoletrivsel, sier førsteamanuensis Anne Grete Danielsen ved Høgskolen i Bergen.

Jenter trenger støtte

Danielsen har forsket på elevers mentale helse i ungdomsskolen, der over 3000 elever har deltatt i to kvantitative undersøkelser.

– Læreren spiller også en viktig rolle for elevenes akademiske interesse og initiativ, og det er mye som tyder på at forholdet mellom lærer og elev er avgjørende.

– Når elevene opplever pedagogisk omsorg kombinert med selv- og medbestemmelse i klasserommet, betyr det mye for elevenes motivasjon for skolearbeid og positive utvikling, sier Danielsen.

Lærerens støtte betyr mest for jenter på 15 år når det gjelder deres egne positive oppfatning av sin kompetanse.

– Jentene i denne aldergruppen skilte seg ut fra de andre i undersøkelsen. Forskningen kan tyde på at de er mer sensitive i forhold til lærerens tilbakemeldinger, trenger mer bekreftelse og identifiserer seg mer med læreren, sier forskeren.

Gutter mer tilfredse med livet

Skoletrivsel har større betydning for jenters tilfredshet med livet, og jentene gjør det ofte bedre på skolen enn guttene.

– Skolen er gjerne en av plassene der jenter kan hevde seg. Gutter har oftere andre arenaer utenom skolen der de markerer seg, som forskjellige fritidsaktiviteter.

– Selv om guttene trives dårligere på skolen enn jenter og oppnår lavere resultater enn jentene, er de mer tilfredse med livet sitt generelt, sier Danielsen.

Skolen ikke tilpasset gutter

Sosialisering og gruppetilhørighet ser ut til å være spesielt viktig for 13-årige gutter. For gutter i åttendeklasse er sammenhengen mellom støtte fra medelever og motivasjonen for skolearbeid mye sterkere enn i de andre gruppene.

Støtte fra medelever har nesten ingen sammenheng med skolemotivasjonen til jenter på 15 år.

– Skolen er ikke godt nok tilpasset guttene, og mange oppfatter gjerne ikke skolearbeid som ”maskulint” nok. Støtte fra klassekamerater kan kanskje være en slags beskyttelse mot å oppleve en konflikt mellom en maskulin kjønnsrolle og det å gjøre skolearbeid.

– Jeg tror at løsningen kan være å bygge opp mer kollektive aktiviteter for guttene. Samtidig er det ikke nok at de bare sitter og jobber sammen, det må være aktiviteter som stimulerer og utfordrer dem, og som helst er rettet mot et felles mål, sier forskeren.

For stor vekt på PISA

Norske elever har høy skoletrivsel i forhold til elever i andre land, men skårer bare middels godt på den internasjonale PISA-undersøkelsen.

– Legges det for stor vekt på PISA-undersøkelsen i skolesystemet?

– Ja, den har fått for stor gjennomslagskraft. Tidligere regnet man pedagogisk omsorg som viktig for et stimulerende læringsmiljø i Norge, men dette har kommet i bakgrunnen av PISA-undersøkelsen, sier Danielsen.

Hun mener at elevers mentale helse er et tema som ikke har blitt utforsket nok.

– At elevene trives på skolen, er et mål i seg selv, og har stor betydning for samfunnet. Skoletiden kan være avgjørende for barnas resultater senere i livet, sier hun.

Bakgrunn:

Førsteamanuensis Anne Grete Danielsen fra Avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen har disputert med avhandlingen “Perceived psychoscial support, students’ self-reported academic initiative and perceived life satisfaction” på Universitetet i Bergen.