Familiens økonomi har mer å si for foreldrenes oppførsel overfor barna sine enn foreldrenes utdanning. – Med økende velstand i familier flest har mange tenkt at kulturelle faktorer, som vi ofte måler med familienes utdanningsnivå, ville bety mer for foreldre-barn-relasjonene enn familienes økonomi. I vår studie er det ikke slik, noe som kan tyde på at økonomien fortsatt legger mange føringer på familielivet, sier forsker Jon Ivar Elstad.  (Foto: Scanpix, Jonas Frøland)
Familiens økonomi har mer å si for foreldrenes oppførsel overfor barna sine enn foreldrenes utdanning. – Med økende velstand i familier flest har mange tenkt at kulturelle faktorer, som vi ofte måler med familienes utdanningsnivå, ville bety mer for foreldre-barn-relasjonene enn familienes økonomi. I vår studie er det ikke slik, noe som kan tyde på at økonomien fortsatt legger mange føringer på familielivet, sier forsker Jon Ivar Elstad. (Foto: Scanpix, Jonas Frøland)

Foreldre med god økonomi oppfører seg bedre mot barna

Ungdom opplever at foreldrene er mindre støttende og hjelpende hvis økonomien i familien er dårlig. Og jo verre økonomien blir, jo dårligere blir forholdet.

Om studien

Er basert på data fra NOVA-undersøkelsen Barns levekår – betydningen av familiens inntekt.

Et utvalg familier ble fulgt over en periode på ti år, med tre datainnsamlinger, i 2003, 2006 og 2009. Familier med lav inntekt ble rekruttert spesielt.

Studien bygger på data fra datainnsamlingen i 2009, supplert med data fra 2006.

Fra forskning om utdanning vet vi at barn med rike og velutdannede foreldre gjør det bedre på skolen og tar lenger utdanning enn barn fra familier i lavere sjikt.

Hvordan foreldrene faktisk utøver foreldrerollen, avhengig av hvor de er plassert i samfunnshierarkiet, er det derimot forsket lite på i Norge. 

NOVA-forskerne Jon Ivar Elstad og Kari Stefansen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har derfor sett på sammenhengen mellom økonomi og hvordan foreldre oppfører seg overfor barna.

De har analysert svarene fra intervjuer med 1362 barn i alderen 12-18 år, med opplysninger om skoletrivsel, hverdagsliv og familiens levekår. Foreldrene ble også intervjuet, og opplysningene er koplet til registeropplysninger om foreldrenes inntekt og formue.

Lite økonomiske ressurser i familien kan gjøre klimaet surt i familien, ifølge NOVA-forsker Jon Ivar Elstad.  (Foto: NOVA)
Lite økonomiske ressurser i familien kan gjøre klimaet surt i familien, ifølge NOVA-forsker Jon Ivar Elstad. (Foto: NOVA)

Funnene tyder på at familiens inntekt har betydning for hvordan ungdom vurderer relasjonen til egne foreldre.

– Hvis økonomien til familien blir dårligere i løpet av en treårsperiode, så ser det også ut til at holdningen barna har til sine foreldre blir dårligere, sier Jon Ivar Elstad.

Tydelige sammenhenger med økonomi

Lite økonomiske ressurser kan være surt for klimaet i familien. Familien bekymrer seg for eksempel for hvordan de skal betale regninger, og barna får ikke ting de spør om.

– Det ser ut til at foreldrene blir mer avvisende ovenfor barna når de har økonomiske problemer, sier Elstad.

Når barn fra familier med dårlig økonomi har en dårligere situasjon, er det generelt to hovedteorier som kan forklare dette.

– Den ene er at manglende økonomiske midler fører til at familien ikke har råd til å betale for det som ville fremme barnets utvikling. La oss si feriereiser og medlemskap i idrettsklubber, forklarer Elstad.

– Den andre teorien er at svak familieøkonomi virker negativt på familiens indre liv. Det blir dårligere sosiale relasjoner, mer krangler, mindre gjensidig tillit, og dette kan slå inn i barnas livskvalitet på mange vis.

– I vår studie har vi ikke materiale til å skille mellom disse to forklaringene. Trolig spiller begge en rolle. Men det kan også være bakenforliggende ting som spiller inn, som vi ikke har oversikt over, tilføyer han.

Økonomi mer å si enn foreldrenes utdanning

Noe som overrasket forskerne var at familiens økonomi har mer å si for foreldrenes oppførsel overforbarna enn foreldrenes utdanning. 

– Med økende velstand i familier flest har mange tenkt at kulturelle faktorer, som vi ofte måler med familienes utdanningsnivå, ville bety mer for foreldre-barn-relasjonene enn familienes økonomi. I vår studie er det ikke slik, noe som kan tyde på at økonomien fortsatt legger mange føringer på familielivet.

Sammenlignet med høyt utdannede familier, oppleves lavt utdannede foreldre som mer kontrollerende. Ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn opplever dette i større grad.

– Noen tenåringer synes foreldrene blander seg for mye i livet deres, og at de blir overbeskyttet, konstaterer Elstad.

Referanse: 

Jon Ivar Elstad og Kari Stefansen. Social Variations in Perceived Parenting Styles among Norwegian Adolescents. Child Indicators Research, Vol. 7:649-670, 2014. doi: 10.1007/s12187-014-9239-5 

Powered by Labrador CMS