I alt 95 prosent av ungdommene fortalte i 10. klasse at de hadde hatt minst en helseplage. Forskeren peker spesielt på skolehelsesøstrene som et virkemiddel. (Foto: Ingar Storfjell, Aftenposten, NTB scanpix)
I alt 95 prosent av ungdommene fortalte i 10. klasse at de hadde hatt minst en helseplage. Forskeren peker spesielt på skolehelsesøstrene som et virkemiddel. (Foto: Ingar Storfjell, Aftenposten, NTB scanpix)

– Vi må ikke sykeliggjøre ungdommen

Ungdom som har helseproblemer tidlig, havner oftere hos Nav som voksne, viser studie. – Mye kan løses på kontoret til skolehelsesøsteren uten at ungdom blir stemplet som syke, sier forsker. 

Publisert

En studie der 14 000 ungdommer har deltatt, viste at det for jenter er en sammenheng mellom det å ha brukt skolehelsetjenesten og å fullføre videregående skole. 

For guttene er det en sterk sammenheng mellom å gå jevnlig til fastlegen og å klare å fullføre videregående utdanning.

– Resultatene våre kan indikere at det er mye å hente gjennom å følge opp ungdommene som sliter, tettere, sier forsker Lars Lien ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.

Spørreskjema avslører

I det samme forskningsprosjektet ser forskerne at helsetilstanden som ungdommene selv rapporterte om som 10. klassinger, sier noe om hvor mye de slet med helsa om lag ti år senere i livet, altså når de er rundt 25 år gamle.

Svarene som ungdommene ga på et spørreskjema mens de gikk i 10. klasse i årene 1999 til 2004, kunne altså delvis ha avslørt om de som unge voksne, kom til å bli langvarige mottakere av Nav-ytelser.

Lignende funn er gjort i flere internasjonale studier. 

Helseplager blant ungdom

I alt 95 prosent av ungdommene fortalte i 10. klasse at de hadde hatt minst én helseplage.

Jentene hadde hatt i gjennomsnitt 5,7 plager mens gutta hadde hatt i gjennomsnitt 3,8 plager.

Desto flere helseplager ungdomsskoleelevene fortalte om, desto mer sannsynlig var det at de ble mottakere av Nav-ytelser som unge voksne.

Skolehelsesøstrene er lavterskeltilbud

– Får vi fanget opp flere av de ungdommene som sliter psykisk eller kroppslig, så kan vi sette inn forebyggende tiltak tidligere enn vi gjør i dag, sier Lars Lien.

Forskeren peker spesielt på skolehelsesøstrene som et virkemiddel.

– Skolehelsesøstrene er et viktig lavterskeltilbud. Mange helseproblemer ungdom har, kan løses med relativt enkle midler om vi får øye på dem tidlig, påpeker han.

Ikke sykeliggjøre ungdom

Lien er opptatt av at vi ikke må sykeliggjøre ungdom.

– Skolehelsesøstre er ofte flinke til å normalisere ting. De er i stand til å fange opp ungdommer som sliter uten å påføre dem sykelighet. Mye kan løses på kontoret til skolehelsesøsteren, uten å måtte sende ungdommene videre til lege, psykolog eller psykiater. 

– Samtidig kan skolehelsesøstrene tidlig få tak i dem som sliter mye, enten det dreier seg om fysiske eller psykiske plager. Slik kan vi raskere bli i stand til å sette inn forebyggende tiltak for ungdom.

Et sted å gå med problemer

Forskeren mener at ungdom har behov for enkle og lett tilgjengelige helsetjenester. Tjenester som ligner på den gamle og velkjente helsesøster-modellen.

– Et sted du kan stikke innom for en rask samtale om noe som er vanskelig. Et sted hvor ungdom kan ventilere problemer de måtte ha.

Lars Lien peker på skolehelsesøstrene som helsepersonell ungdom har tillit til. Her opplever ungdom at de blir møtt på en troverdig måte, samtidig som ungdommenes ofte store behov for konfidensialitet blir tatt vare på.

Overgangen fra ung til voksen

Men forskeren er altså opptatt av at vi ikke må skape for mye sykdom hos ungdom.

– En god del av det unge mennesker sliter med, handler om den vanskelige overgangen fra å være ungdom til å bli voksen. Vi bør så langt vi kan prøve å avdramatisere disse problemene, oppfordrer Lien.

– Om en ungdom plages med noe, er det langt fra sikkert at det er nødvendig å sende henne eller han rundt til all verdens helsetjenester. Samtidig er det viktig at vi så tidlig som mulig klarer å finne de ungdommene som sliter mye.

Nettopp dette er mange skolehelsesøstre gode til, mener helseforskeren.

En stor studie

Forskerne har i dette prosjektet brukt data fra Folkehelseinstituttets ungdomshelseundersøkelse som ble foretatt i seks fylker i årene 1999 til 2004.

I Norge er vi så heldige å ha gode registre med befolkningsdata. Da forskerne spurte ungdommene om å få lov til å koble svarene deres opp mot data hos skolemyndighetene og hos Nav, ga 95 prosent av ungdommene dem tillatelse til å gjøre det.

Referanse: 

Lisbeth Homlong, mfl. A prospective population-based study of health complaints in adolescence and use of social welfare benefits in young adulthood, Scandinavian Journal of Public Health, 2015; 43: 629–637. Sammendrag