Det er lett å være enig i at en lærer som ikke bryr seg om elevene sine, ikke er en god lærer. Det å bry seg er nemlig en viktig del av rollen som profesjonsutøver.

– De som ikke bryr seg, mangler noe

I filmen Dangerous Minds (1995) er det en scene der en lærer, spilt av Michelle Pfeiffer, blir anklaget for ikke å bry seg om elevenes læring. Du er her bare for pengene, påstår eleven. 

Michelle Pfeiffer spiller en dypt engasjert lærer i en problemklasse. Hvorfor er nettopp det å bry seg om elevene en så viktig del av det å være lærer? Og hvorfor er det i det hele tatt en anklage å ikke bry seg?

– En god profesjonsutøver bør bry seg og bør finne arbeidet meningsfullt, sier Andreas Eriksen. Han disputerer i disse dager for doktorgraden ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eriksen er filosof og ser på hvordan profesjonsrollen skiller seg fra rollen som vanlige borgere.

– Det er ikke sikkert vi kan kreve at lærere skal bry seg. Men de som ikke bryr seg, mangler kanskje noe som en god profesjonsutøver burde hatt, sier Eriksen.

Knytter følelser til rollen

Han bruker Aristoteles’ dydsteori for å vise at god moralsk praksis ikke bare handler om hva du gjør utad. Det handler også om at handlingene er meningsfulle. 

– En lærer som ikke bryr seg om utdannelsen til elevene og bare er der for pengene, mangler en slags forståelsesform. Dette er en form for forståelse som ikke utelukkende er intellektuell, men som en også kan ha følelsesmessige tilknytninger til, sier han.

Eriksen kaller det å identifisere seg med rollen sin. Å knytte seg til rollen med følelser. Han sammenligner det med å få barn – foreldrenes lykke avhenger av barnas velferd.

En følelse av meningsfullhet

– Som forelder har du investert selvet i det å få barn. Du vil få uendelig mye mer tilbake ved å være dedikert til barnas ve og vel. Ved å investere selvet legger du en del av deg selv i en oppgave eller noe verdifullt, sier han.

– Det å bry seg er å gjøre sin egen lykke avhengig av noe man investerer seg i.

– Det samme kan sies om jobbforpliktelsene. Rollen som profesjonsutøver, for eksempel lærer, har flere aspekter som henger sammen. Det er forpliktelse, men det er også dedikasjon og følelser. En følelse av meningsfullhet.

Eriksen kaller denne forståelsesformen for verdsettelse.

– Når vi verdsetter noe, tar vi inn at det er viktig og lar det angå oss, sier han.

Lykke - både i hverdagen og som profesjon

Aristoteles brukte begrepet eudaimonia, som er lykke i vid forstand. Det er et begrep som henger sammen med både dedikasjon og forståelse.

– Vi kan bruke samme lykketeori i hverdagskontekst som i profesjonskontekst. Aristoteles’ lykketeori passer i begge, sier Eriksen.

I lys av denne lykketeorien er det lettere å forstå hvorfor Michelle Pfeiffers karakter må forsvare seg mot anklagen om ikke å bry seg om elevene.

– Elevens anklage er indirekte en påstand om at læreren ikke har innsikt i sin egen lærerpraksis, og at hun ikke har full forståelse av verdien av eget arbeid, sier Eriksen.

Referanse:

Eriksen, Andreas: Taking Roles Seriously. On Professional Duty and Virtue. HiOA Avhandling nr. 3 2016