– Den største endringen vi ser siden 2002 er nedgangen i bruk av rusmidler, sier Lars Roar Frøyland ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Sammen kollega med Mira Aaboen Sletten gjennomførte han en kommunal ungdomsundersøkelse for Stavanger kommune (en Ungdata-undersøkelse) i 2010.

I overkant av 3100 ungdomsskoleelever i kommunen har deltatt. Undersøkelsen er en oppfølging av to tidligere undersøkelser i 1994 og 2002, og gir dermed et godt bilde av utvikling over tid.

Drikker mindre

Totalt er det 50 prosent av ungdomsskoleelvene som oppgir at de aldri drikker noen form for alkohol, mens 26 prosent sier de kun har smakt noen få ganger.

I 2002-undersøkelsen var det 22 prosent som krysset av for at de aldri hadde smakt alkohol, og 8 prosent som drakk ukentlig eller oftere. I 2010 er det kun 3 prosent som oppgir at de bruker alkohol hver uke.

At bruk av rusmidler spiller en mindre sentral rolle enn tidligere kommer også til uttrykk i ungdoms vurdering av ungdomsgrupper som bruker mye rusmidler. Både ungdom som røyker hasj og ungdom som drikker mye alkohol, oppfattes mindre positivt i 2010 sammenliknet med 2002.

Nedgang i narkotikabruk

– Vi finner også at narkotiske stoffer er svært uvanlig blant ungdomsskoleelever i Stavanger, og dette gjelder både tilbud og bruk, understreker Frøyland.

Andelen som har blitt tilbudt amfetamin, ecstasy og GHB er mer enn halvert siden 2002, og 10 prosent færre av ungdommene har blitt tilbudt hasj.

– Vi ser de samme tendensene andre steder i landet, for eksempel Oslo og Bergen, så dette er en landsomfattende trend, fortsetter han.

Ungdommene ble også spurt om de trodde de klarte å skaffe hasj i løpet av to til tre dager. Mens henholdsvis tre av ti og fire av ti svarte bekreftende på dette i 1994 og 2002, gjelder det samme færre enn to av ti i 2010.

Det eneste stoffet som ikke viser en like markant nedgang når det gjelder andelen som har blitt tilbudt stoffet, er kokain. Dette er også vist i andre studier.

– Andelen ungdomsskoleelever i Stavanger som har brukt hasj har gått fra nesten 7 prosent i 2002 til kun 3 prosent i 2010, så her snakker vi om mer enn en halvering, forteller Frøyland.

For de tyngre narkotiske stoffene er brukerandelene svært lave. Samtidig har det ikke vært en tilsvarende nedgang for sniffing som for alkohol og narkotiske stoffer.

Færre antisosiale handlinger

Omfanget av antisosiale handlinger er relativt konstant for de mest alvorlige handlingene, mens forskerne finner en nedgang for mindre alvorlige norm- og regelbrudd sammenlignet med situasjonen i 2002.

Dette gjelder særlig atferdsproblemer i skolen, som å krangle med læreren, å bli sendt ut av klasserommet, å bli sendt til rektor og å skulke skolen.

– Stavangerungdom ser dermed ikke ut til å ha mindre respekt overfor autoriteter i skolen eller mindre disiplin i dag enn tidligere, hevder Frøyland.

Omfanget av slike handlinger gikk særlig kraftig ned i perioden mellom 1994 og 2002, men også fra 2002 har det vært en nedgang i andelene som har kranglet med en lærer og som har skulket skolen.

Også det å være borte hjemmefra en hel natt uten at foreldrene vet hvor man er, er mindre vanlig i 2010. Det har også vært en svak nedgang i andelen som har vært i kontakt med politiet på grunn av noe galt de har gjort.

– Andelen som har truet til seg penger eller ting eller begått innbrudd ligger derimot på samme nivå som tidligere, sier Frøyland. Når det gjelder å bli utsatt for vold eller selv å utføre vold mot andre, har det heller ikke vært vesentlige endringer siden 2002, selv om litt flere har vært utsatt for trusler om vold.

Økt toleranse for minoritetsgrupper

Forskerne har også sett nærmere på ungdommenes holdninger til forskjellige ungdomsgrupper. På alle tre undersøkelsestidspunktene får grupper som står for konforme aktiviteter størst oppslutning, mens mer radikale grupper og ungdom som driver med ulovlige handlinger jevnt over er mindre populære.

Noen endringer er det likevel.

– Sammenliknet med undersøkelsene i 1994 og 2002 finner vi at stavangerungdom har blitt mer tolerante overfor minoritetsgrupper, og da særlig homofile og ungdom med innvandrerbakgrunn, fastslår Frøyland.

Men jenter er fortsatt mer positive enn gutter til begge grupper.

– Totalt sett har stavangerungdom anno 2010 blitt mer konforme og “snillere” enn de var både i 1994 og 2002, avslutter han.

Referanse:

Lars Roar Frøyland & Mira Aaboen Sletten: Ung i Stavanger 2010. Endring, risiko og lokale forskjeller, NOVA Rapport 7/11.