Elg påfører skogen mye beiteskader. Kan ulven hjelpe oss? (Foto: SLU/INN/Kjell Erik Moseid
Elg påfører skogen mye beiteskader. Kan ulven hjelpe oss? (Foto: SLU/INN/Kjell Erik Moseid

Ulven redder ikke skogen

Vi har fått mye mer ulv i skogen – og ulvens viktigste byttedyr er elg. Likevel finner ikke forskere at rovdyret har noen positiv effekt på de omfattende beiteskadene.

Publisert

Forskere har i en ny studie sett på om ulv kan bidra til å redusere ødeleggelsene som elg påfører skog i Norge og Sverige.

Elgen elsker nemlig løvtrær som bjørk, rogn og osp. Skogens konge setter også mer enn gjerne tennene i de saftige toppskuddene på ei småfuru.

De økonomiske konsekvensene viser seg ikke for skogeierne før mange år etterpå, når trærne felles. Da kan mye av tømmervirket ha fått dårligere kvalitet. Slik påfører elgen skognæringen store tap.

Skaper rovdyret kaskadeeffekter?

Fra flere steder i verden er det blitt rapportert om at tilbakeføring av rovdyr som ulv kan skape det forskerne kaller kaskadeeffekter. Det vil si at rovdyrene påvirker både dyr og planter flere ledd nedover i næringskjeden.

Mest kjent er trolig tilbakeføringen av ulv til Yellowstone nasjonalpark i USA.

Historien kjenner du muligens fra en YouTube-video som er blitt sett mer enn 40 millioner ganger. Den handler om hvordan utsettingen av ulv fra Canada til Yellowstone nasjonalpark i 1995 – etter at ulven ble utryddet der på 1920-tallet – skapte en kaskade av positive effekter for andre dyr og planter.

Omtrent som her hos oss begynte det med at ulven satte i gang med å forsyne seg av hjortedyrbestanden. forskning.no formidlet også historien fra Yellowstone i saken Ulv ga mer bær til bamsen.

Den mest kjente historien om at rovdyr kan skape kaskadeeffekter i naturen handler om ulvene i Yellowstone nasjonalpark. Norske og svenske forskere har nå undersøkt en tilsvarende hypotese om ulven i det skandinaviske økosystemet. De fant liten eller ingen sammenheng. (Foto: Agnieszka Bacal / Shutterstock / NTB scanpix)
Den mest kjente historien om at rovdyr kan skape kaskadeeffekter i naturen handler om ulvene i Yellowstone nasjonalpark. Norske og svenske forskere har nå undersøkt en tilsvarende hypotese om ulven i det skandinaviske økosystemet. De fant liten eller ingen sammenheng. (Foto: Agnieszka Bacal / Shutterstock / NTB scanpix)

Sammenhengen mer nyansert

Amerikanske naturforskere har senere påpekt at sammenhengene i Yellowstones økologi kan være langt mer nyanserte enn det som framgår av den populære YouTube-videoen. Selv om ulven helt sikkert også har sitt å si.

Trolig påvirker mennesker naturen i og rundt Yellowstone mer gjennom økt eller reduserte jakt, enn hva ulven er i stand til. Det samme kan beveren ha gjort gjennom sine omfattende inngrep i naturparken. Og bjørn og bison.

Et intervju med to forskere ved universiteter i Utah og Colorado finner du her hos AccuWeather. Og her er en artikkel i tidsskriftet Nature som også imøtegår den populære historien om ulven i Yellowstone og ser nærmere på hypotesen om at rovdyret kan skape kaskadeeffekter i naturen.

Ulven dreper ikke mest elg

Den norsk-svenske studien av sammenhengen mellom ulv, elg og beiteskader på skog er en av flere ulvestudier forskerne ved Høgskolen i Innlandet (INN) og Sveriges landbruksuniversitet (SLU) nå har publisert resultater fra.

I en annen studie har forskerne funnet ut hvor mye elg som ulven i Norge og Sverige egentlig forsyner seg med.

Selv om ulvens viktigste byttedyr er nettopp elg, så finner forskerne at selv inne i ulverevirene så avliver jegere en god del flere elg enn ulven er i stand til.

To til tre ganger så mye elg drepes av jegere som av ulv, inne i ulverevirene.

Mennesker påvirker mer enn ulv

Den nye studien på ulv-elg-vegetasjon er utført i tre norske og seks svenske ulvefylker.

I 13 år har forskerne registrert tetthet av elg ved hjelp av omfattende telling av antall elgmøkkhauger, beiteskader på furu og forekomst av rogn, osp, selje og eik. Ulven har de også fulgt med på.

Resultatene viste altså at ulven har liten eller ingen påvirkning. Den påvirket verken elgtettheten, beiteskadene på furu eller mangfoldet av de ulike treslagene.

Forskerne fant i stedet at variasjonen i elg og skader på trærne hadde sammenheng med faktorer som hugst, tetthet mellom trærne, avstand til nærmeste skogsbilvei, høyde over havet og snødybde.

Forskerne fant også at elgenes valg av skogstype var uavhengig av om det fantes ulv der eller ikke.

Ikke kaskadeeffekter

– Våre resultater støtter ideen om at store rovdyr har lite potensial til å skape kaskadeeffekter på lavere nivåer i næringskjeden i områder med sterk menneskelig påvirkning, sier Håkan Sand, forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i en pressemelding.

Han peker på at dette er typisk for mange områder i verden der de store rovdyrene vender tilbake.

At forskerne ikke fant tydelige kaskadeeffekter av ulv i Skandinavia, kan også skyldes at vi mennesker her har et høyt jakttrykk på både rovdyr og klovdyr som elg.

I Norge og Sverige drives det dessuten et intensivt skog- og jordbruk . Dette skaper forutsetninger for høyere bestander av elg.

I forhold til disse menneskelige påvirkningene, har ulvens tilbakekomst liten eller ingen påvirkning verken på antall elger eller hva elgen velger å ha på menyen når den forsyner seg av skogen.

Referanser:

Håkan Sand m. fl: «Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4», forskningsrapport fra Høgskolen i Innlandet. Rapporten.

Daniel R. MacNulty m.fl: «The Challenge of Understanding Northern Yellowstone Elk Dynamics after Wolf Reintroduction», i temanummer om ulv i Yellowstone Science. Tidsskriftet som pdf.